Dyrenes opprør: Birgit Minichmayr leser en rørende fabel i Klagenfurt

Dyrenes opprør: Birgit Minichmayr leser en rørende fabel i Klagenfurt

Som en del av Kärntensommeren fant en spesiell lesning sted 29. juni 2025 på Kammerlichtspiele Klagenfurt. Den anerkjente skuespillerinnen Birgit Minichmayr leste fabelen «Zöglinge» av den russiske forfatteren og regissøren Schenja Berkowitsch. Denne fabelen ble i all hemmelighet smuglet ut av et fengsel i Moskva, hvor Berkovich selv ble dømt til seks år i en straffeleir. Lesingen ble organisert av Nadja Kayali, festivalens leder, og brakte på imponerende vis temaene frihet og frykt frem i lyset.

Fabelen "Prisoners" skildrer livet i fengsel fra dyrs perspektiv og inkluderer en rekke karakteristiske karakterer, inkludert den bortskjemte katten Shanja, den kloke rotta, den modige kråken og villkattene. Minichmayr imponerte publikum ved å bringe teksten til live med ulike stemmer. Hennes opptreden understreket forfatterens underliggende budskap: "Det verste er ikke fengsel. Det verste er frykt."

Et litterært vindu til virkeligheten

Nadja Kayali ble oppmerksom på Berkowitsch gjennom en artikkel i "Frankfurter Allgemeine Zeitung". Dette viser hvor viktig det er å høre stemmene til kunstnere som lever og arbeider under undertrykkende forhold. Det anslås at rundt 2000 kunstnere er fengslet i russiske fengsler, og fabelen fungerer som et litterært vindu inn i de vanskelige levekårene til de berørte.

Lesingen fant sted i forbindelse med festivalen, som varer fra 3. juli til 3. august 2025. Birgit Minichmayr fremfører teksten igjen 31. juli i Ossiach Abbey. Etter lesningen vil det være en samtale med historikeren Irina Scherbakova, der temaene kunstnerisk frihet og undertrykkende tiltak i Russland vil bli diskutert.

Kunst i fokus for undertrykkelse

Kunstneres situasjon i Russland er preget av en mengde utfordringer. Sandra Frimmel har i sitt arbeid behandlet rettssakene mot kunst og kunstnere i Russland etter perestrojka. Hun analyserer hvordan kunstneriske handlinger ofte straffes med harde juridiske konsekvenser, og understreker det presserende behovet for dialog om kunst og frihet. Fra punkbandet Pussy Riot til provoserende opptredener av kunstgruppen Vojna, blir det tydelig hvor mye statlig undertrykkelse påvirker ideene som sirkulerer blant artister.

Rapportene om domfellelser og teatraliseringen av rettssakene viser at diskusjonen om kunst og identitet i Russland fortsatt er preget av et strengt verdisystem som ofte er i konflikt med kunstnernes frie ytringsfrihet.

Samlet sett bidrar Birgit Minichmayrs lesning til en viktig diskurs om kunst, frihet og realiteter i menneskers liv i undertrykkende regimer, og skaper bevissthet om utfordringene som kunstnere møter – både i Russland og verden over.