Livet og arven etter patriotisme-ikonet Hermine Orian: Et farvel

Livet og arven etter patriotisme-ikonet Hermine Orian: Et farvel

Hermine Orian, et av de siste levende vitnene til Sør-Tyrols tragiske historie, døde 16. mai 2025 i en alder av 106. Hun ble født østerriksk i 1919 og opplevde den voldsomme italieneringen av hjemlandet sitt på første hånd. Hennes motstand mot undertrykkelse er spesielt tydelig i rollen som katakombelærer, der hun i hemmelighet underviste tysktalende barn på 1920-tallet, mens kun italiensk var tillatt som undervisningsspråk. Disse «katakombeskolene» var et tegn på motstand mot det fascistiske regimet, som forbød det tyske språket og tvang befolkningen til å assimilere seg. Orian ble med i nettverket av illegale lærere i en alder av 13 år og ga sin kunnskap og identitet videre i tider med undertrykkelse.

Hun har blitt anerkjent med forskjellige utmerkelser gjennom årene, inkludert en fortjenstorden fra delstaten Tyrol på 1960-tallet. Etter andre verdenskrig fikk hun endelig lov til å offisielt jobbe som lærer, men hennes lange søken etter østerriksk statsborgerskap forble uoppfylt til hennes død. På sin 103-årsdag uttrykte hun ønsket om å få et rød-hvit-rødt pass, som illustrerer de pågående vanskelighetene for den sør-tyrolske befolkningen i forhold til deres nasjonale identitet og statsborgerskap. FPÖ Sør-Tirols talsmann Christofer Ranzmaier kritiserte denne utelatelsen og beskrev det som skammelig at Østerrike hadde nektet Orian hennes ønske om å dø som østerriker.

Tvist om statsborgerskap

Hermine Orian-saken er symptomatisk for de pågående problemene til sørtyrolere med hensyn til statsborgerskap og nasjonal identitet. De siste årene har det vært en rekke offentlige og politiske initiativer for å forbedre situasjonen til sørtyrolere. Ranzmaier ba om en ny vurdering av praksisen med å gi statsborgerskap og appellerte om å la sørtyrolere ha dobbelt statsborgerskap. Dette bør også gjøres som et tegn på respekt for det sterke østerrikske selvbildet til denne befolkningen. Orian, som var mer østerriker enn mange med et rødt-hvitt-rødt pass, kjempet lenge for statsborgerskapet hennes, men selv etter hennes død består ønsket fra mange sydtyrolere om likhet og anerkjennelse.

I 2019 vedtok nasjonalrådet en resolusjon om å la sørtyrolere ha dobbelt statsborgerskap, men implementeringen har ennå ikke funnet sted. Dagens prosedyrer for å anerkjenne statsborgerskap pågår fortsatt i innenriksdepartementet, men ansvarlige som innenriksminister Gerhard Karner og kansler Karl Nehammer kommenterer ikke denne eksplosive saken. Dette har ført til offentlig misnøye, som også ble uttrykt gjennom sammenkomster som «de sørtyrolske skytterne» i Wien i april 2023, da de demonstrerte for Orians bekymringer. I denne sammenhengen fremhevet kardinal Schönborn samholdet i samfunnet som et "tegn på levd solidaritet".

Historisk kontekst av Sør-Tirol

Sør-Tirol ser tilbake på en begivenhetsrik historie som strekker seg fra tidlig tid til i dag. Den uavhengige historien begynte med okkupasjonen av italienske tropper i november 1918 og det påfølgende tapet for Østerrike gjennom Saint-Germain-traktaten i 1919. I følge demografisk utvikling hadde Sør-Tirol et tysktalende flertall på 89 % på den tiden. Italianiseringsfasen som begynte i 1922 under Mussolini førte til tvangsassimileringstiltak som sterkt påvirket den sørtyrolske karakteren og undervisningsspråket. Regionen er derfor et eksemplarisk sted for å håndtere identitet, nasjonalitet og rettigheter til etniske minoriteter i Europa.

Det er fortsatt spenninger mellom de ulike språkgruppene i Sør-Tirol, spesielt i utdanningssystemet. Til tross for omfattende selvstyre gjennom Autonomistatutten av 1972 og den juridiske anerkjennelsen av det sørtyrolske folket til en rekke rettigheter, er det politiske klimaet fortsatt utfordrende. I 2020 ble det innviet et minnesmerke over den urettferdige delingen av Tyrol, som symboliserer den pågående lengselen til mange sørtyrolere etter enhet og anerkjennelse. Orians død er en påminnelse om disse høyprofilerte mediesakene og den pågående kampen for kulturell identitet og politisk likhet.