SPÖ-mannen Sidl advarer: 2040-klimamålet er i fare!

SPÖ-mannen Sidl advarer: 2040-klimamålet er i fare!

Den 11. september 2025 kommenterte SPÖs EU-parlamentsmedlem Günther Sidl de viktige klimamålene til EU, spesielt det målrettede målet for 2040. Ifølge Sidl representerer dette målet en viktig milepæl for å oppnå et klimanøytralt Europa innen 2050. Han advarer om at delmål ikke må settes på lang sikt, da dette kan trues. I sine bemerkninger understreker han at klimanøytralitet kun kan oppnås gjennom en trinnvis prosess. Den østerrikske regjeringen har tydelig forpliktet seg til klimanøytralitet innen 2040 i sitt regjeringsprogram.

Sidl oppfordrer miljøministeren til å gå inn for en ambisiøs klimapolitikk i Brussel. Han ønsker at innbyggerne skal inkluderes i denne prosessen for ikke å etterlate noen. En slik tilnærming er spesielt relevant fordi Østerrike ønsker å kompensere for sine utslipp innen 2040 og eventuelle gjenværende utslipp som ikke er redusert bør kompenseres for gjennom karbonlagring.

Klimamål i sammenheng med internasjonale avtaler

Den internasjonale Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, gir et generelt rammeverk for å bekjempe klimakrisen. Den setter bindende mål for alle stater, med det langsiktige målet om å begrense globale temperaturøkninger til maksimalt 2 grader Celsius. Ytterligere innsats bør sikre at målet på 1,5 grader Celsius ikke overskrides. Det europeiske råd forfølger også målet om ikke lenger å slippe utslipp av klimagasser innen 2050, med gjenværende utslipp som kompenseres av naturlige og tekniske synker. Østerrike har lovlig forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 48 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005.

Som en del av klimavernloven av 2011 ble det laget et nasjonalt juridisk rammeverk som utgjør tiltaket for overholdelse av utslippstakene. En tiltakspakke basert på denne loven ble iverksatt innen 2018. Siddle forklarer videre planlegging frem til 2029, som inkluderer klimanøytralitet innen 2040.

EUs klimamål og deres utfordringer

EU presenterte nylig et nytt delmål for reduksjon av klimaskadelige gasser, med mål om å redusere utslippene med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990. Dette er en del av «Fit for 55»-pakken, som ble introdusert sommeren 2021. Disse retningslinjene er basert på de vitenskapelige anbefalingene fra EU Climate Agreement og er ment for å støtte Climate Council i Paris. EU planlegger å sende dette målet til FN på sensommeren.

Det er imidlertid uenigheter om forslaget i Europaparlamentet og blant medlemslandene. Land som Frankrike, Italia og Polen vekker bekymring. Det danske rådsformannskapet støtter klimamålet fundamentalt, men understreker at en balanse mellom klima og økonomiske interesser er nødvendig. Dette spørsmålet kan føre til ytterligere debatter, spesielt med hensyn til de politiske endringene etter valget til Europa-Parlamentet.

Klimaforskning peker på økende ekstremvær som forsterkes av klimaendringer. Rekordtemperaturer på opptil 37 grader ble observert i Brussel, noe som understreker at det haster med å nå klimamålene. Mens 80 % av EU-borgerne oppfatter klimaendringer som et alvorlig problem og støtter en klimanøytral fremtid, er det viktig at beslutningstakere lever opp til sine forpliktelser og driver den nødvendige aktive endringen.