Protester i Beograd: Minnes ofrene for takulykken i Novi Sad!

Protester i Beograd: Minnes ofrene for takulykken i Novi Sad!

I Beograd, 1. november 2024, årsdagen for den tragiske takkollapsen på sentralbanestasjonen i Novi Sad, demonstrerte tusenvis av mennesker for å minnes de 16 ofrene som mistet livet i denne ulykken. Protestene var ikke bare preget av tristhet, men også av økende politisk misnøye med regjeringen under president Aleksandar Vučić. Etter at sammenbruddet av jernbanestasjonen førte til de største protestene mot myndighetene på flere tiår, fortsetter demonstrasjonene rundt et år senere. Folk gir korrupsjon i regjeringen skylden for katastrofen, som ble forverret av tildelingen av renoveringsarbeid til statlige selskaper uten gjennomsiktig anbudskonkurranse.

Onsdag samlet både regjeringstilhengere og regjeringskritiske demonstranter seg i den serbiske hovedstaden. Tilhengere av det regjerende SNS ble ført til Beograd i chartrede busser, mens anti-regjeringsdemonstranter, ledet av Dijana Hrka, moren til et av ofrene, dannet en folkemengde anslått til 3000 mennesker. Dijana Hrka, som sultestreik under demonstrasjonen, krever ansvarlighet for sønnens død og en etterforskning av ulykken, hvis årsaker er uklare frem til i dag.

Opptøyer og protestbevegelser

Siden ulykken har det regelmessig pågått protester i Serbia. Folk fra forskjellige aldersgrupper, inkludert skole- og universitetsstudenter, har kommet sammen for å kjempe mot klagene og autoritære strukturene i landet. Politiske analytikere understreker at misnøye ikke bare blir drevet av den spesifikke hendelsen, men også av generelt økende inflasjon, en energikrise og en antatt mangel på utsikter blant innbyggerne. Disse faktorene bidrar til økende oppfordringer til nyvalg, selv om regjeringen har vært motvillig til å ta skritt i denne retningen.

Demonstrasjonen 1. november representerer et sentralt punkt i kampen mot korrupsjon. Klokken 11:52, tidspunktet for kollapsen, stoppet mange mennesker over hele Serbia i 16 minutter for å minnes ofrene. I løpet av denne markeringsperioden ble det klart at protestbevegelsen var sterkt rettet mot regjeringens strenge politikk, som EU oppfattet som autokratisk. President Vučić, under press, har anerkjent dette som en utfordring for sin regjering og prøver å svare på de protesterende stemmene med undertrykkende tiltak.

På rallyet ble det satt opp midlertidige gjerder rundt samlinger av regjeringsstøttespillere for sikkerhet, mens en tung polititilstedeværelse holdt orden. Denne trusselen får mange til å stille spørsmål ved hvor mye frihet som gjenstår i en nasjon der rettsvesenet oppfattes som manglende uavhengighet.

Žarko Milovanović, en deltaker fra Kosovo som også ble med i protestene, etterlot ingen tvil om at det også eksisterer solidaritet mellom etniske grupper. Han uttrykte sin støtte til president Vučić i en tid da Serbia aldri har anerkjent Kosovos uavhengighet. Dette viser at demonstrasjonene ikke bare er fokusert på den spesifikke katastrofen, men også på de større politiske og etiske spørsmålene i landet.