Latvia planlegger å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen: protester i Riga!

Latvia planlegger å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen: protester i Riga!

Den 31. oktober 2025 fullførte det latviske parlamentet sin beslutning om å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen. Denne beslutningen ble tatt torsdag etter flere timers diskusjon og fikk støtte fra ett av de tre samarbeidspartiene i sentrum-venstre-regjeringen. Dette vil gjøre Latvia til det første EU-landet som trekker seg fra konvensjonen, som har gitt et viktig rammeverk for å beskytte kvinner mot vold siden den ble ratifisert i 2024.

Istanbul-konvensjonen regnes som det første internasjonalt bindende instrumentet i Europa for å bekjempe vold mot kvinner og definerer en rekke tiltak for å forebygge og beskytte ofre. Den klassifiserer vold mot kvinner som et alvorlig menneskerettighetsbrudd og etterlyser omfattende tiltak for å forbedre likestillingen. Kvinnerettighetsorganisasjoner uttrykker alvorlig bekymring for at utmelding fra konvensjonen kan undergrave beskyttelsen av kvinner i Latvia.

Protester og reaksjoner

Onsdag, en dag før Forbundsdagens vedtak, demonstrerte rundt 5000 mennesker i Riga mot den planlagte exit. Demonstrantene gjør det klart hvor viktig Istanbul-konvensjonen er for fremgang innen området kvinners rettigheter og beskyttelse av ofre for seksuell vold og vold i hjemmet. Spesielt etter ratifiseringen i 2024 ble konvensjonen sett på som en viktig suksess for regjeringen, som hadde satt et sterkt fokus på kvinne- og kjønnsspørsmål da den tiltrådte i september 2023.

Uttaket fra Istanbul-konvensjonen må nå godkjennes av president Edgars Rinkevics. Dette kan føre til ytterligere diskusjoner i regjeringen og offentligheten ettersom implikasjonene av dette trekket er vidtrekkende.

Bakgrunn for Istanbul-konvensjonen

Istanbul-konvensjonen, undertegnet 11. mai 2011 av 13 stater, inkludert Østerrike, inneholder omfattende bestemmelser for å bekjempe alle former for vold mot kvinner, inkludert tradisjonell praksis som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Konvensjonen anerkjenner også strukturell vold som en viktig årsak til kjønnsbasert vold og oppfordrer partene til å fremme både juridisk og faktisk likestilling mellom kvinner og menn.

• Österreich ratifizierte die Konvention am 14. November 2013, und sie trat am 1. August 2014 in Kraft.
• Die Nationale Koordinierungsstelle „Gewalt gegen Frauen“ wurde im Sommer 2015 eingerichtet.
• Die Konvention umfasst Verpflichtungen zur Gewaltprävention, zum Schutz von Opfern und zur Strafverfolgung.

GREVIO, ekspertgruppen som overvåker implementeringen av Istanbul-konvensjonen, spiller en sentral rolle i vurderingen av tiltakene til de kontraherende statene. Denne gruppen kan sette i gang konkrete undersøkelser og komme med generelle anbefalinger, spesielt i tilfeller av alvorlige eller vedvarende voldsmønstre. Medlemmer av denne uavhengige gruppen er valgt ut for sin integritet og ekspertise på relevante områder.

Latvias forestående uttreden kan utløse en viktig debatt om behovet og verdien av internasjonale instrumenter for å beskytte kvinners rettigheter innenfor EU. De kommende dagene vil vise om regjeringen i Riga vil ta hensyn til aktivistenes bekymringer.

For ytterligere informasjon om konteksten og detaljene til Istanbul-konvensjonen, se vienna.at, bmfwf.gv.at og institut-fuer-menschenrechte.de.