Voldelige protester i Tbilisi: regjeringen og opposisjonen i en clinch!
Det ble gjentatte voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter i Tbilisi etter omstridte valg.

Voldelige protester i Tbilisi: regjeringen og opposisjonen i en clinch!
Tbilisi, hovedstaden i Georgia, har igjen havnet i kaos! For tredje natt på rad var det voldelige sammenstøt mellom politiet og demonstranter mot regjeringen. Sikkerhetsstyrker skal ha brukt vannkanoner og tåregass, mens demonstranter tok igjen med fyrverkeri. Situasjonen eskalerte på Rustaveli Prospekt, hvor politiet først på morgenen klarte å drive folkemengden vekk fra parlamentsbygningen. Men demonstrantene ga ikke opp og satte opp veisperringer i nærheten av det statlige universitetet.
Protester og arrestasjoner
Spenningen mellom den nasjonalkonservative regjeringen og den proeuropeiske opposisjonen truer med å rive Georgia fra hverandre. Offisielle tall om skader og arrestasjoner venter fortsatt, men politiet rapporterte om 107 arrestasjoner for hooliganisme bare i Tbilisi. Demonstrasjoner finner også sted i andre byer over hele landet, noe som gir ytterligere næring til uroen.
Bakgrunnen for disse eksplosive protestene er det kontroversielle parlamentsvalget i slutten av oktober, der det regjerende partiet Georgian Dream erklærte seg som vinner. Opposisjonen anerkjenner ikke valgresultatene og nekter å godta deres mandater. Situasjonen ble ytterligere drevet av statsminister irakiske Kobachidzes kunngjøring om at han ville sette tiltredelsesforhandlinger med EU på vent frem til 2028. Til tross for denne utviklingen viser en undersøkelse at flertallet av befolkningen ønsker å bli med i EU, som til og med er nedfelt i grunnloven.
Konflikten har nå nådd diplomatiske dimensjoner: Flere ambassadører har trukket seg i protest. President Salome Zurabishvili, som motsetter seg regjeringens planlagte endring, blir sittende inntil videre. Hun understreker at et illegitimt parlament ikke kan velge en legitim president. Hennes funksjonstid slutter i midten av desember, men etterfølgeren skal ikke velges direkte av folket, men av parlamentsmedlemmer og regionale representanter.