EU-underskuddsprosedyre: Hvordan tenker østerrikerne egentlig om det!

EU-underskuddsprosedyre: Hvordan tenker østerrikerne egentlig om det!

28. mars 2025 vil MTV-programmet «Aktuell: Die Woche» med programleder Meinrad Knapp, politisk konsulent Thomas Hofer og meningsmåler Peter Hajek presentere en undersøkelse om holdningen til den østerrikske befolkningen til en mulig EU-underskuddsprosedyre. Undersøkelsen, som ble gjennomført fra 24. til 27. mars og inkluderte 500 stemmeberettigede østerrikere, viser at befolkningen stort sett er likegyldig til saken. I følge resultatene fra undersøkelsen OTS 20 % av respondentene ønsker en EU-underskuddsprosedyre velkommen, mens 28 % avviser den. I tillegg synes 24 % ikke temaet er viktig, og 28 % vet enten ikke eller gir ingen informasjon.

Støtten og avvisningen av underskuddsprosedyren er spesielt synlig avhengig av velgergruppen. 36 % av de grønne velgerne viser støtte til en mulig prosedyre, mens bare 30 % av ÖVP- og SPÖ-velgerne gjør det. På den annen side avviser 43 % av FPÖ-velgerne en underskuddsprosedyre, noe som indikerer bekymring for mulig paternalisme fra EU.

Unngå prosedyren for overdreven underskudd

Østerrike klarte å avverge EU-underskuddsprosedyren etter et møte mellom finansminister Gunter Mayr og EU-kommissær Valdis Dombrovskis. Tilbakemeldinger fra EU-kommisjonen bekreftet at tiltakene som Østerrike har presentert kan redusere underskuddet til under 3 % i 2025. Hvordan BMF rapporterte, kunne Østerrikes budsjettpolitiske suverenitet bevares. Dette betyr at Østerrike ikke revideres hvert halvår av Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen.

Å avverge underskuddsprosedyren har positive økonomiske konsekvenser for Østerrike, blant annet lavere rentekostnader på finansmarkedene, noe som gjør det lettere å ta opp lån til gunstigere betingelser. Denne utviklingen er spesielt relevant ettersom Fitch hadde forverret utsiktene for Østerrike på grunn av trusselen om en prosedyre for uforholdsmessig underskudd. Men ved å avverge saksgangen har Østerrike muligheten til å fortsette å drive forretning under fordelaktige betingelser.

Finanspolitisk utfordring

Østerrike fortsetter imidlertid å slite med utfordringen med å oppfylle Maastricht-kriteriene fastsatt i stabilitets- og vekstpakten (SGP). SGP, som ble avsluttet i 1997 og reformert i 2023, fastsetter at budsjettunderskuddet ikke kan overstige 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Aktuelle data viser at Østerrike forventer ny gjeld på 3,7 % i 2024 og 4,1 % i 2025, med gjeldsgraden på rundt 80 % uttrykke.

Den neste regjeringen får i oppgave å gjennomgå de konkrete tiltakene for å implementere den vedtatte tiltakspakken og sørge for at Østerrike legger fram en budsjettplan innen utgangen av året. En beslutning om en mulig underskuddsprosedyre vil ikke bli tatt før tidligst i januar på et møte mellom økonomi- og finansministre og det er klart at uten underskuddsprosedyrer kan konsolideringskravet være på over 20 milliarder euro.

Koalisjonsforhandlingene mellom ÖVP, SPÖ og NEOS viser at spørsmålet om underskuddsprosedyrer også spiller en viktig rolle i Østerrikes politiske agenda. Enighet om innsparinger og tiltak er avgjørende for å mestre de finanspolitiske utfordringene og dermed styrke landets budsjettmessige handlekraft.