Katastrofe så vidt avverget: redning etter brann på oljetanker «Annika»!

Katastrofe så vidt avverget: redning etter brann på oljetanker «Annika»!

En brann på tankskipet «Annika» utenfor Heiligendamm brakte nylig behovet for sikkerhetstiltak i Østersjøen frem i søkelyset igjen. Takket være den raske innsatsen fra nødetatene og redningsmennene, ble noe verre, for eksempel en massiv miljøkatastrofe, forhindret. Likevel blir den føderale regjeringens beslutning om å avvise et ekstra redningsskip for regionen møtt med stor uforståelse.

Miljøminister Till Backhaus (SPD) uttrykte skuffelse over avvisningen av et fjerde nødskip som skulle stasjoneres utenfor Rügen for å beskytte den nye LNG-terminalen i Mukran i en nødsituasjon. "Den føderale regjeringen har så langt ikke sett noe behov for skipet," forklarte han.

Krav om mer sikkerhet

Delstatsregjeringen hadde sendt inn en omfattende liste med krav til den føderale regjeringen, som blant annet inkluderte byggingen av LNG-terminalen. Backhaus og økonomiminister Reinhard Meyer (SPD) krevde investeringer på nesten én milliard euro for å forbedre sikkerheten og infrastrukturen i Østersjøen. "Et skip med ekstra slepe- og lossekapasitet var et av de sentrale kravene," understreket Backhaus, "Vi skulle gjerne hatt 20 millioner euro for det." Men den føderale regjeringen avviste denne forespørselen.

Robert Habeck, klima- og økonomiministeren, uttrykte solidaritet med Backhaus og ba om en revurdering av ulykkesforebygging av det føderale transportdepartementet. "Hvis brannvesenet og kystvernet trenger ytterligere brannslokkingsskip, så har de meg som støtte," sa Habeck.

En annen alarmerende detalj er alderen til oljebekjempende skipet «Orfe» som for tiden er stasjonert i Lubmin. Med nesten 60 års tjeneste får dette skipet kun forlate når vannet er relativt rolig, noe som gjør det ubrukelig i mange operasjonsscenarier. Dersom bølgehøyden overstiger en halv meter, forblir skipet i havn. Dette illustrerer at det haster med å kjøpe moderne og spenstige redningsenheter.

På tidspunktet for hendelsen med «Annika» var værforholdene gunstige, og redningstiltakene som raskt ble iverksatt bidro avgjørende til suksessen. "Vi var heldige med været," sa havnesjef Falk Zachau, "under andre forhold ville redningen vært mye mer komplisert." Dette fremhever usikkerheten regionen må håndtere på grunn av potensielle vanntransportrisikoer.

Historiske sammenhenger og fremtidige utfordringer

Det var allerede spenninger rundt bruken av redningsskip i 2015, da den tyske marinen flyttet et oljebekjempende skip fra Rostock til Kiel av kostnadsgrunner. Backhaus brukte hendelsen med "Annika" som et argument for å stille spørsmål ved tidligere avgjørelser. "Annika-ulykken var en pekepinn," sa Backhaus, som også etterlyste strengere reguleringer for transport av olje i dobbeltskrogede skip.

Hendelsen har satt i gang debatten om utvidelse av havneinfrastrukturen i Rostock og sikkerhet på vannet. Oljehavnen i Rostock skal utvides til å inkludere ytterligere kapasitet, samtidig som risikoen for at flere tankskip frakter større mengder farlige stoffer øker. "Flere skip betyr mer risiko for våre kyster," sa Backhaus.

Brannen på «Annika» har ikke bare umiddelbare sikkerhetsmessige konsekvenser, men reiser også spørsmål om redningstjenestenes beredskap og innsatsevne, som må settes større fokus i fremtiden. Diskusjonen om tilstrekkelig redningskapasitet vil helt sikkert fortsette, da regionen er på randen av en potensielt kritisk tilstand.

Samlet sett viser hendelsen hvor viktig det er at de føderale og statlige myndighetene finner løsninger sammen for å sikre sikkerheten ved kysten. Selv om myndighetenes nåværende resultat er en avvisning av tilleggsskipet, er det fortsatt håp om at lærdommen fra «Annika»-ulykken ikke vil bli glemt.