Grønt hydrogen: Tysklands fremtid innen industri og transport?
En ny studie identifiserer steder i Tyskland for produksjon av grønt hydrogen. Potensialer, utfordringer og økonomiske aspekter analyseres.

Grønt hydrogen: Tysklands fremtid innen industri og transport?
Hydrogenøkonomien i Tyskland viser lovende utvikling, spesielt innen grønt hydrogen. En ny studie fra et konsortium har nå laget et atlas som bestemmer de optimale stedene for produksjon og bruk av grønt hydrogen (H2) i Tyskland. Grønt hydrogen oppnås gjennom elektrolyse fra fornybare energier som vind- og solkraft og regnes som en miljøvennlig og klimanøytral hydrogenkilde. Studien finner at produksjon er spesielt fordelaktig i Nord-Tyskland, hvor havvindparker er tilstede i stort antall og tilbyr ideelle forhold for produksjon av nye energikilder.
Atlaset er basert på potensialet for bruk av grønt hydrogen i industrien, spesielt i sektorer som kjemisk industri og stålindustri, samt i transport, som busser og tog. Egnede plasseringer inkluderer kraftnettknutepunkter der vindkraftlinjer kommer på land. Samtidig understrekes det at dagens etterspørsel etter hydrogen i transportsektoren ennå ikke eksisterer og først må utvikles. Pågående H2-bussprosjekter er på forsøksstadiet, støttet av høye subsidier. Mange planlagte togprosjekter viser seg å være ulønnsomme og noen er allerede avviklet.
Økologiske og økonomiske hensyn
Elektrolysen som brukes til å produsere grønt hydrogen produserer ikke bare H2, men også biprodukter som oksygen og spillvarme. Disse kan benyttes av kommuner, for eksempel i avløpsrenseanlegg og fjernvarmenett. Mens prisen på batterier har blitt redusert de siste årene, kan dette favorisere batterielektrisk mobilitet sammenlignet med hydrogenkjøretøyer. Forskere advarer imidlertid mot generell bruk av hydrogen fordi både kostnader og potensielle flaskehalser i tilgjengelighet må tas i betraktning. Dagens andel av grønt hydrogen av totalforbruket i Tyskland er kun 5 %, noe som tydelig viser behovet for handling.
Hydrogenproduksjonen var betydelig dyrere i 2021 sammenlignet med grå hydrogen, med kostnadene fra 3,1 til 9,0 euro per kilo. Likevel forventes forskning og utvidelsestiltak for fornybar energi å redusere produksjonskostnadene. Opptil 70 % av nødvendig hydrogen må importeres fra utlandet, da de ideelle produksjonsstedene vanligvis er i solfylte eller vindfulle områder, for eksempel Det skotske hav eller den arabiske halvøy.
Fremtiden for hydrogenøkonomien
Med National Hydrogen Strategy (NWS) forfølger den tyske regjeringen klare mål for å etablere Tyskland som et ledende marked for hydrogenteknologier. Hydrogenøkonomien forventes å utvikle seg dynamisk innen 2025, med mål om å øke bruken av grønt hydrogen betydelig. Sentrale trender inkluderer utvidelse av elektrolyseanlegg og prosjekter som H2Global, som tilbyr store uttakskontrakter for å utligne prisforskjeller mellom grønt hydrogen og fossilt brensel.
Betydningen av samarbeid mellom offentlige og private aktører ses på som avgjørende for å lykkes med denne energiformen. Teknologiske fremskritt, spesielt innen elektrolyse, er også sitert som en nøkkelfaktor for å redusere produksjonskostnadene for grønt hydrogen. Innen 2025 kan hydrogenøkonomien ikke bare spille en sentral rolle i overgangen til bærekraftig energi, men også styrke Europas posisjon i internasjonal klimabeskyttelse.
Miljørådet har også lagt vekt på behovet for miljøvennlig bruk av hydrogen. Det høye vannforbruket under produksjon er kritisert, spesielt i vannknappe regioner. En full livssyklusvurdering for grønt hydrogen er også nødvendig for å sikre bærekraftig praksis.
Samlet sett viser dagens utvikling at hydrogenøkonomien gir betydelige muligheter, men også står overfor utfordringer og grenser som må overvinnes. Nøkkelen til suksess ligger i effektivt samarbeid og utvikling av kostnadseffektive teknologier.
For ytterligere informasjon om dette emnet, viser vi til artiklene av EcoNews, Wikipedia og TechZeitgeist.