Demo mot forbud mot hodeskjerf for barn skaper politisk oppstyr i Østerrike!

Demo mot forbud mot hodeskjerf for barn skaper politisk oppstyr i Østerrike!

En demonstrasjon mot det planlagte forbudet mot hodeskjerf for jenter under 14 år fant sted fredag ​​ettermiddag. Arrangementet ble arrangert av et IT-selskap som kalte rundt 300 deltakere til stedet. Til tross for de høye forventningene var bare rundt 100 personer til stede for å protestere mot planene til trafikklyskoalisjonen, bestående av SPÖ, ÖVP og NEOS. Kunngjøringen om demonstrasjonen hadde allerede på forhånd skapt sterke politiske reaksjoner.

ÖVP-generalsekretær Nico Marchetti kritiserte demonstrasjonen skarpt og beskrev den som et «smell i ansiktet til enhver rettskaffen demokrat». Han demonstrerte Folkepartiets «nulltoleranse» overfor motstandere av forbudet mot barns hodeskjerf. Talskvinne for Freedom Family Ricarda Berger kritiserte også regjeringspartiene og ba om at forbudet utvides til alle elever, lærere og omsorgspersoner. Hun ser på hodeskjerfet som et symbol på politisk islam og etterlyser tydeligere tiltak i denne saken.

Politiske og sosiale spenninger

Det planlagte skjerfforbudet skal tre i kraft i neste semester og gjelder private og offentlige skoler opp til åttende klasse, det vil si frem til fylte 14. Det islamske trossamfunnet i Østerrike (IGGÖ) har allerede kritisert det generelle forbudet og ser muslimer under generell mistanke. Et tidligere skjerfforbud fra 2020 ble opphevet av forfatningsdomstolen fordi det brøt med likhetsprinsippet. Advokater frykter at det nye lovutkastet også kan bryte med dette prinsippet.

Målet med loven er å styrke mindreårige jenters selvbestemmelse i skolen. Lisa Neuhauser, pressetalskvinne for det føderale departementet for Europa, integrasjon og familie, beskriver «barnas hodeskjerf» som et symbol på undertrykkelse. Bekymrende, men forbudet gjelder ikke andre religiøse symboler som den jødiske yarmulke eller sikh-turban, noe som reiser spørsmål om forskjellsbehandling av religiøse symboler. Amnesty International har kalt forbudet et brudd på rettighetene til muslimske jenter og fremhevet ulik behandling av deres religion.

Religionsfrihet og likhetsprinsippet

I sammenheng med denne debatten er det viktig å vurdere det juridiske rammeverket. Grunnlovens artikkel 4 garanterer religionsfrihet i Tyskland, der enhver person har rett til å bære religiøse symboler som hodeskjerf, så lenge dette er frivillig. Samtidig begrenser artikkel 3 forbudet mot diskriminering ved å sikre likhet for loven. Når det gjelder reguleringer i offentlig tjeneste som begrenser bruk av hodeskjerf for tjenestemenn og lærere, trekkes ofte statens nøytralitet frem som årsak.

Likevel hevder kritikere at slike reguleringer bryter med religionsfrihet og likestilling. Domstolsavgjørelser, spesielt de fra den føderale konstitusjonelle domstolen, har bestemt at det generelt er tillatt å bære et skjerf i offentlig tjeneste forutsatt at det ikke svekker offisielle plikter. Disse juridiske og sosiale dimensjonene av diskusjonen krever en respektfull dialog om hodeskjerfet og dets betydning i dagens samfunn.

Den nåværende kontroversen om forbudet mot hodeskjerf fremhever spenningene i det østerrikske samfunnet angående religiøse symboler i offentlige rom og representerer en utfordring for politiske beslutningstakere.

For ytterligere informasjon om de politiske reaksjonene på demonstrasjonen og de sosiale konsekvensene av den planlagte loven, les også Cosmo, Wien avis og Wadaef.