Starnberg stenger 52 ruter: besparelser eller absurde beslutninger?

Starnberg stenger 52 ruter: besparelser eller absurde beslutninger?

I Starnberg er virkeligheten tatt til det ytterste: 52 offentlige stier er stengt i seks måneder for å redusere kostnadene ved vinterservice. Byen håper å spare 60.000 euro – et beløp som tilsvarer ukelønnen til en gjennomsnittlig eiendomsgründer i Starnberg. Men regnestykket stemmer ikke! Kritiske byrådsmedlemmer påpeker at byen faktisk bare kunne spare 30.000 euro etter å ha brukt 25.000 euro på bommateriell og 10.000 euro på å sette opp bommene. Resultatet? Et tap på 5000 euro! Er det negativ vekst?

Ordføreren snakker om «drastiske tiltak», men uten å gi noen detaljer. En fullstendig stengning av byen frem til påske? Dette vil ikke bare spare utgifter til oppvarming og belysning, men også beskytte regionen mot vinteren. Kanskje bør Starnbergsjøen til og med saltes som en forholdsregel for å unngå fremtidige problemer. I tider med stramme budsjetter må man være kreativ, selv om det betyr at innbyggerne nå får beskjed om hvor de kan gå.

Juridisk bakgrunn og absurde sammenligninger

De juridiske aspektene bør ikke neglisjeres: Byen har en «trafikksikkerhetsplikt». Man kunne nesten tenke at staten fungerer som en barnehagelærer, og forteller innbyggerne hvordan de skal oppføre seg. I andre universitetsbyer blir det hele enda mer absurd: Mens broer i Tübingen varmes opp for å beskytte syklister mot fall, ignoreres rett og slett innbyggernes personlige ansvar i Starnberg. Hvis denne tankegangen hadde eksistert i 1886, ville ikke kong Ludwig druknet i innsjøen Starnberg – sperringene ville stoppet ham!

Situasjonen i Starnberg viser hvor langt absurditetene i hverdagen kan nå. I stedet for pragmatiske løsninger blir byen drevet av byråkratiske tiltak. Et drama som får deg til å smile og bli overrasket på samme tid!