Gösgen kjernekraftverk: 46 år uten sikkerhetssertifikater – fare for regionen!

Gösgen kjernekraftverk: 46 år uten sikkerhetssertifikater – fare for regionen!

Gösgen atomkraftverk, som ligger nær Basel, har vært et bekymringsfullt problem siden det ble satt i drift i 1979. I en fersk rapport innrømmet den sveitsiske atomregulatoren ENSI at kraftverket ikke har oppfylt grunnleggende sikkerhetskrav på 46 år. Dette avviket vil kunne få alvorlige konsekvenser, spesielt med tanke på at en lekkasje utenfor reaktorbygningen kan føre til at reaktorkjernen ikke lenger kan kjøles tilstrekkelig. Slike sikkerhetsmangler er ikke nye og ble oppdaget allerede ved årtusenskiftet, da tilsynsmyndigheten fortsatt ble lurt av forenklede beregninger og unøyaktige påstander fra operatøren.

Situasjonen kom på hodet i slutten av mai da Gösgen atomkraftverk ble stengt på grunn av mangel på sikkerhetsbevis. Til tross for denne nedleggelsen forble Sveits' strømforsyning stabil, noe som satte frykt for avhengighet av kjernekraft i perspektiv. Likevel gjør miljøfaren kraftverket til et kritisk punkt i sveitsisk energipolitikk. En mulig kjernefysisk nedsmeltningsulykke kan sette ikke bare Sveits, men også store deler av Tyskland i betydelig fare, med fare for radioaktiv forurensning som kan ha effekter så langt unna som til Stuttgart og utover.

Sikkerhetsmangler og ustabilitet i rørene

I følge den nåværende rapporten til ENSI er den antatte stabiliteten til kjølerørene i Gösgen kjernekraftverk fundamentalt feil. Aktuelle funn viser at til tross for tidligere kunnskap, er disse rørene mer ustabile enn først antatt. Risikoen for en alvorlig ulykke er derfor høyere enn tidligere påstått. Ved en akutt hendelse vil det være nødvendig med omfattende evakueringer i Tyskland innen få timer, noe som illustrerer dimensjonen av den potensielle risikoen.

I 2024, som en del av ENSIs inspeksjoner, ble det registrert at Gösgen kjernekraftverk hadde 8 rapporterbare hendelser. Mens de fleste av disse hendelsene har blitt klassifisert som mindre, gjenstår det faktum at sikkerhetsrevisjonene og tilhørende kammer er avgjørende for å vurdere anleggsforholdene. Federal Nuclear Safety Inspectorate (ENSI) nevner atomkraftverkene i Beznau og Leibstadt som eksempler, hvor det også ble rapportert om hendelser, men ingen kritiske sikkerhetsmangler i den grad som ble observert i Gösgen.

Den nåværende diskusjonen om sikkerheten til Gösgen kjernekraftverk er også påvirket av fremtidige planer for radioaktivt avfall og deponering av det. Nagra planlegger to generelle konsesjonssøknader i 2024 som gjelder langsiktig håndtering av radioaktivt avfall. Spørsmålet om sikkerhet og nødvendig bevis er derfor i ferd med å bli en kompleks bekymring blant befolkningen i en bredere sammenheng.

Den tilgjengelige informasjonen antyder ikke bare nødvendige, men også snarest etterspurte tiltak for å forbedre sikkerhetsstandardene. Diskusjonen om Gösgen kjernekraftverk og dets sikkerhetsmangler vil absolutt ikke ta slutt før betydelige fremskritt er gjort.