1 million dollar i premie for å dekryptere et gammelt skript

1 million dollar i premie for å dekryptere et gammelt skript

En fisk under ett tak. En hodeløs pinnefigur. En serie linjer som ser ut som en hagerive. Disse symbolene tilhører et fullstendig dechiffrert skrift fra en avansert sivilisasjon som eksisterte for tusenvis av år siden. De representerer et uløst mysterium som har utløst heftige debatter, trusler mot forskere og kontante belønninger for å belønne den etterlengtede dekrypteringen.

En utfordring for forskere

Den siste dusøren ble tilbudt forrige måned av en sjefsminister i en indisk stat: 1 million dollar til alle som kan tyde manuset til Indus Civilization, som spenner over området som nå inkluderer Pakistan og Nord-India. "Et virkelig viktig spørsmål om sørasiatisk forhistorie kan potensielt løses hvis vi kan dechiffrere manuset fullt ut," sa Rajesh P. N. Rao, professor i informatikk ved University of Washington som har jobbet med det i over et tiår.

Et blikk inn i bronsealderen

Hvis den blir dechiffrert, kan skriften gi innsikt i en avansert bronsealdersivilisasjon som kan ha konkurrert med det gamle Egypt og Mesopotamia. Noen estimater tyder på at denne viltvoksende sivilisasjonen var hjemsted for millioner av mennesker hvis byer kunne skryte av avansert byplanlegging, standardiserte vekter og mål og omfattende handelsruter. Avgjørende, kan dechiffrering av manuset også svare på grunnleggende spørsmål om Indus Valley-folket og deres etterkommere - en politisk ladet sak som angår den kontroversielle opprinnelsen til det moderne India og dets urbefolkning.

Kompleksiteten til dekryptering

Selv om skriften forblir uløst siden de tidligste prøvene ble publisert i 1875, vet vi noe om selve Indus-sivilisasjonen - takk arkeologiske utgravninger viktige byer som Mohenjo-daro, som ligger i dagens pakistanske Sindh. Disse byene ble lagt ut på et rutenettsystem, lik New York City eller Barcelona, ​​og hadde kloakk- og vannstyringssystemer som var "uten sidestykke i historien" på den tiden.

Indus-sivilisasjonens handelsforbindelser

I løpet av det andre og tredje årtusen f.Kr. På 400-tallet f.Kr. handlet indushandlere med folk i Persiabukta og Midtøsten. Skipene deres brakte kobberbarrer, perler, krydder og elfenben. De laget gull- og sølvsmykker og grunnla fjerne bosetninger og kolonier. Til slutt, rundt 1800 f.Kr. På 400-tallet f.Kr. – fortsatt over 1000 år før grunnleggelsen av det gamle Roma – kollapset sivilisasjonen og folk flyttet til mindre landsbyer. Noen tror at klimaendringene var den drivende faktoren Bevise for lange perioder med tørke og varierende temperaturer som kan ha påvirket jordbruket sterkt de siste århundrene.

Egenskapene til Indus-manuset

Det vi vet om Indus-sivilisasjonen er imidlertid begrenset sammenlignet med mengden av informasjon om dens samtidige, som det gamle Egypt, Mesopotamia og Mayaene. Dette skyldes i stor grad den ukrypterte skriften som finnes på gjenstander som keramikk og steinsel. Det er flere grunner til at dekryptering er så vanskelig. For det første er det ikke mange artefakter å analysere - arkeologer har bare funnet rundt 4000 inskripsjoner, sammenlignet med anslagsvis 5 millioner ord i det gamle egyptiske språket, inkludert hieroglyfer og andre varianter.

Mysteriet med Indus-symbolene

Mange av disse Indus-relikviene er veldig små, ofte steinseler som kun måler én kvadrattomme. Skriften på dem er derfor kort, med de fleste strenger som inneholder bare fire eller fem symboler. Det avgjørende poenget er at det foreløpig ikke er noen tospråklig gjenstand som inneholder både Indus-skriftet og dets oversettelse til et annet språk, slik tilfellet er med Rosetta-steinen for det gamle Egypt og gammelgresk. Mangler også ledetråder som navnene på kjente herskere fra Indus-sivilisasjonen som kan bidra til å knekke manuset – akkurat som navnene til Kleopatra og Ptolemaios hjalp til med å tyde det gamle Egypt.

Kontroversielle teorier om Indus-sivilisasjonen

For noen mennesker handler det å løse Skriften ikke bare om intellektuell nysgjerrighet eller akademisk studium – det er et eksistensielt spørsmål med høy innsats. Dette er fordi de tror det kan løse kontroversen om identiteten til Indus-folket og retningen for migrasjon, til eller fra India. Det er to hovedgrupper som kjemper om medlemskap i Indus Civilization. En gruppe argumenterer for at manuset har forbindelser til indoeuropeiske språk som gammelt sanskrit, som ga opphav til mange språk som snakkes i Nord-India i dag.

Teorienes rivalisering

De fleste forskere tror at ariske migranter fra Sentral-Asia brakte indoeuropeiske språk til India. Men denne gruppen hevder det var omvendt - at sanskrit og dets slektninger oppsto i Indus-sivilisasjonen og spredte seg til Europa. Rao beskriver påstanden hennes: "Alt var allerede i India til å begynne med... Ingenting kom utenfra." En annen gruppe mener at manuset er knyttet til den dravidiske språkfamilien, som nå snakkes hovedsakelig i Sør-India - noe som tyder på at dravidiske språk først var utbredt i regionen før de ble fordrevet av ariernes ankomst i nord.

Utfordringene med dekryptering

Debatten om Skriften og dens betydning forblir kontroversiell, og i ett TED-foredrag i 2011 rapporterte Rao hatmeldinger han mottok etter å ha publisert noen av resultatene hans. Andre forskere, inkludert Steve Farmer, som sammen med sine kolleger overrasket den akademiske verden i 2004 ved å hevde at Indus-manuset ikke utgjorde et språk, men bare var en samling av symboler som de vi ser på veiskilt i dag.

Metoder for å tyde Indus-skriptet

Til tross for disse spenningene har skriving lenge fascinert forskningsmiljøet og amatørentusiaster, med noen som har viet karrieren sin til puslespillet. Noen, som Parpola - en av de mest anerkjente ekspertene på feltet - har forsøkt å finne ut betydningen av visse karakterer. Han antyder at ordene for "fisk" og "stjerne" på mange dravidiske språk høres like ut, og stjerner ble ofte brukt til å representere guddommer i andre eldgamle skrifter - så Indus-symboler som liknet fisk kunne representere guder.

Andre forskere, som Rao og Yadav, fokuserer mer på å finne mønstre innen skriving. For å gjøre dette trener de dataprogrammer til å analysere en sekvens av tegn og deretter fjerne visse tegn til datamaskinen nøyaktig kan forutsi hvilke symboler som mangler. Denne tilnærmingen hjelper til med å forstå mønstre i måten skriving fungerer på, og kan bidra til å fylle ut hull i artefakter med skadede eller manglende tegn.

Takket være disse vanlige mønstrene kan du til og med identifisere sekvenser som ikke følger reglene. Yadav pekte på seler fra det vestlige Asia, langt fra Indusdalen; Mens de brukte de samme Indus-tegnene, fulgte de helt forskjellige mønstre, noe som tyder på at manuset utviklet seg til å bli brukt på forskjellige språk - lik det latinske alfabetet.

Allmennhetens interesse

Så er det de vanlige innbyggerne som er fans av puslespillet og ønsker å prøve å løse det selv. Med kunngjøringen av prisen på 1 million dollar - selv om det ikke er noen klar informasjon om hvor de skal søke om den - strømmet amatører til ekspertene, ivrige etter å dele teoriene sine. "Jeg pleide å få omtrent en eller to e-poster i uken. Men nå, etter at belønningen er annonsert, får jeg e-poster nesten hver dag," sa Rao. Disse kommer fra forskjellige mennesker fra hele verden som skriver på forskjellige språk - til og med hele familier jobber med dem sammen.

Etter å ha jobbet med dette temaet i så mange år, svinger Rao mellom optimisme og resignasjon. Ethvert ytterligere gjennombrudd vil kreve internasjonalt, tverrfaglig samarbeid, massiv finansiering og til og med politiske forhandlinger for å muliggjøre utgravninger i grenseområder som er omstridt mellom India og Pakistan. Men på gode dager er han fortsatt håpefull. Yadav, som har vært lidenskapelig opptatt av Indusdalen-sivilisasjonen siden fjerde klasse, er også tiltrukket av utfordringen. Selv uten løftet om en løsning, trekker oppgavens skjønnhet henne tilbake år etter år. "Jeg ser frem til å jobbe med denne saken hver dag," sa hun. "Hvis vi tyder skriften, vil den åpne et vindu inn i Indus-folkets levemåte og ideologi. Vi vil lære mye om våre forfedre... hva de tenkte, hva de var fokusert på." Disse detaljene er nå "bare skjult," la hun til. "Det holder meg knyttet til problemet mer enn noe annet."

CNNs Aishwarya S Iyer bidro til denne rapporten.