Harvard-forsker i Louisiana venter på dom om utlevering til Russland

Harvard-forsker i Louisiana venter på dom om utlevering til Russland

Baton Rouge, Louisiana – Kseniia Petrova trodde aldri hun ville møte alvorlige immigrasjonsproblemer. Hun har vært i interneringssystemet i 68 dager etter at hun ble arrestert på Bostons Logan International Airport mens hun bar uidentifiserte froskeembryoprøver. Den russiskfødte forskeren og Harvard University-ansatt var lovlig i USA, men befinner seg i en situasjon som blir diskutert i nasjonale medier mens president Donald Trump fulgte løftet om massedeportasjoner.

Venter på rettsavgjørelsen

Petrova, 30, ble ført til et amerikansk immigrasjonssenter i Louisiana, hvor hun avventer en dommers avgjørelse om hennes mulige utvisning til Russland, hvor hun frykter fengsel eller verre. Innenrikssikkerhetsdepartementet anklager Petrova for bevisst å ha brutt loven, mens venner og støttespillere ber om at hun løslates, og påpeker at hendelsen normalt bare vil kunne straffes med bot.

Vanskelige forhold i arresten

"Sannheten er på min side," sa Petrova i en videosamtale med Associated Press, og prøvde å overdøve praten rundt henne på forskjellige språk. Bak henne var det doble stålsenger, noen få bord, to mikrobølgeovner og en TV som viste CNN.

"Nesten hele livet vårt foregår i denne hybelen," sier Petrova. Dusinvis av kvinner beveget seg rundt dem, mange av dem av latinamerikansk avstamning, noen av dem hadde krysset grensen ulovlig. Andre innvandrere hadde vært i landet lenge og ble arrestert etter å ha gått glipp av en avtale med ICE. Det er også kvinner som Petrova sier blir holdt for "rett og slett ingen grunn."

Petrova er uvitende om noen andre kvinnelige forskere i sovesalen med 99 kvinner. Hun beskrev maten på anlegget som "helt forferdelig", for det meste høy i karbohydrater, uten frukt eller grønnsaker. Fanger får vanligvis en time med frisk luft med mindre det regner, noe som er vanlig på denne tiden av året i Bayou-staten.

Folk tilbringer nettene med å skjelve fordi hybelen er kald, dusjene er brennhete og det er mangel på privatliv. Den konstante støyen gjør det "vanskelig å leve," sa hun.

Froskeembryoer og tollspørsmål

Noen måneder tidligere tilbrakte Petrova ferien i Frankrike, hvor hun stoppet ved et laboratorium som spesialiserer seg på å kutte ultratynne lag av froskeembryoer og mottok en pakke med prøver for forskningen sin. Da hun ankom tollen i Boston, ble hun avhørt om prøvene. Petrova sa til AP at hun ikke visste at gjenstandene måtte deklareres og ikke mente å bringe inn noe ulovlig. Etter avhør ble hun informert om at visumet hennes ville bli kansellert.

Department of Homeland Security sa i en uttalelse på Plattform X at Petrova ble arrestert etter at hun «løy til føderale offiserer om transport av stoffer inn i landet». Det ble hevdet at meldinger på telefonen hennes «viste at hun planla å smugle materialet gjennom tollen uten å forklare det».

Petrovas veileder og mentor, Leon Peshkin, sa at prøvene på ingen måte var farlige eller biologisk farlige. "Jeg tror ikke hun gjorde noe galt," sa Peshkin. "Selv om hun hadde det, var det meste hun burde ha mottatt en advarsel eller en bot på opptil 500 dollar." Harvard sa i en uttalelse at universitetet "fortsetter å overvåke situasjonen."

Et "uerstattelig" sinn

Petrova har en veldig spesifikk vitenskapelig ferdighet som er nødvendig for forskning, sa Peshkin, en hovedetterforsker ved Harvards avdeling for systembiologi. Han forklarte at Petrova støttet en studie av de tidligste stadiene av celledeling ved bruk av froskeembryoer. "Hun har blitt avgjørende for omtrent alle prosjekter i laboratoriet. Jeg vet ikke hvordan vi skal fortsette uten henne," sa Peshkin.

Will Trim, en postdoktor og romkamerat til Petrova, bekreftet beskrivelsen av dens vitenskapelige verdi. Han har jobbet med henne mens hun skriver dataprogrammer for å lese bilder fra et unikt mikroskop som Trim mener har potensial til å gjøre gjennombrudd i kreftdiagnostikk. "Noen veldig viktig forskning vil ende når hun er borte," sa Trim.

Virkningen på det vitenskapelige samfunnet

Trim. gikk ombord på et fly til Louisiana på fredag ​​for å besøke Petrova, som får én besøkende i uken. Anlegget er ett av ni immigrasjonsforvaringssentre i staten, alle lokalisert i landlige nordlige eller vestlige deler av staten. Mange fanger klaget over isolering, da de holdes langt unna familiene og advokatene sine.

Louisiana har vært sentrum for andre høyprofilerte immigrasjonssaker i det siste, inkludert arrestasjonen av Mahmoud Khalil, en aktivist fra Columbia University. Som mange andre i internering forlot Petrova landet sitt for å unnslippe konflikt eller mulig politisk undertrykkelse. Hun flyktet etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, og markerte starten på en tre år lang blodig krig.

"Hvis jeg går tilbake, er jeg redd jeg vil bli satt i fengsel på grunn av min politiske overbevisning og min antikrigsholdning," sa Petrova.

En immigrasjonsdommer i Louisiana fant tidligere denne uken at den føderale regjeringens sak var juridisk utilstrekkelig og ga ICE en uke til å fremlegge sterkere bevis. Petrovas sak blir overvåket av det vitenskapelige miljøet, da noen frykter at det kan påvirke rekruttering og oppbevaring av utenlandske forskere ved amerikanske universiteter. "Jeg tror det er en misforståelse at utenlandske forskere på en eller annen måte er privilegerte i USA, jeg føler at det er motsatt," sa Peshkin. "Utenlandske forskere kommer hit med ferdigheter ... de er høyt kvalifiserte eksperter som er etterspurt. De beriker det amerikanske vitenskapsmiljøet."