Putins støtte til våpenhvile: nye angrep setter fred i fare!

Putins støtte til våpenhvile: nye angrep setter fred i fare!

Etter harde kamper mellom Russland og Ukraina, viste Russlands president Vladimir Putin torsdag en generelt positiv holdning til den 30 dager lange våpenhvilen som USA har foreslått. Han uttalte imidlertid at styrkene hans ville fortsette å kjempe aktivt inntil visse grunnleggende betingelser er oppfylt. Situasjonen eskalerte da dramatiske luftangrep inntraff i natt. Regionalguvernør Vyacheslav Gladkov rapporterte om et ukrainsk droneangrep på den russiske grenseregionen Belgorod der tre personer ble skadet, inkludert et syv år gammelt barn. I tillegg ødela luftvernenheter mer enn 15 ukrainske droner i Voronezh-regionen, sa guvernør Alexander Gusev på Telegram. I mellomtiden advarer det ukrainske flyvåpenet om forestående droneangrep mot Kiev og andre sentrale regioner, noe som har ført til en rekke eksplosjoner rapportert av ukrainske medier.

Putins maktspill

Siden valget i 2000 har Vladimir Putin satt i gang mange reformer for å styrke sentrums innflytelse i de (russiske) regionene. Presidenten omstrukturerte det føderale systemet og utnevnte fullmektige representanter i forskjellige føderale distrikter. En analyse av utviklingen fant likevel at innflytelsen fra disse representantene har avtatt med årene. Mens reformene var ment å kontrollere maktspillet mellom sentrum og regionene, viser nyere data at guvernører har stadig mindre innflytelse. Dette fører til en raseavhengighet for regionene, noe som kommer til uttrykk både i de politiske uttalelsene og i finansieringen av deres budsjetter. Finansieringen av regionene gjennom føderale overføringsbetalinger har økt kraftig, noe som ytterligere begrenser deres autonomi, som rapportert av Federal Agency for Civic Education viser.

Putins regjering har tydelig fokusert på å gjenvinne og styrke kontrollen over regionene, noe som har sterk innvirkning på forholdet mellom sentralstaten og enkeltregioner. Handelsrelasjoner og sentimenter gjenspeiles i hyppig omtale av politiske termer, viser analysen. Mens «føderalisme» blir stadig sjeldnere diskutert, viser den pågående konflikten med Ukraina hvor viktig sentralisert kontroll er i tider med militær konflikt. En slik utvikling fremhever den vanskelige balansen mellom regionale krav og Kremls autoritarisme.