Kamerun: Ungdomsopprør mot glemte kriser ber om hjelp!

Kamerun: Ungdomsopprør mot glemte kriser ber om hjelp!

I en fersk rapport fremhever Flyktninghjelpen (NRC) den humanitære krisen i Kamerun, og rangerer landet som «det mest oversette» kriseområdet i verden. Denne vurderingen er basert på en årlig liste som dokumenterer de mest forsømte humanitære krisene, med Kamerun nå på toppen. Burkina Faso har hatt topplasseringen de siste to årene, men på den nåværende rangeringen ligger den på fjerdeplass, med Etiopia og Mosambik på andre og tredjeplass. Flyktninghjelpen fremhever at av de 10 landene som er oppført, er åtte i Afrika, noe som understreker de pågående utfordringene på kontinentet.

Kriteriene for denne rangeringen knytter seg til mangler i humanitær bistand, manglende medieinteresse og manglende politisk engasjement fra det internasjonale samfunnet. Kamerun har slitt med tre alvorlige kriser i over et tiår: konflikter mellom væpnede grupper, pågående vold i regionene nordvest og sørvest og krisen i den nærliggende sentralafrikanske republikk. I år er det registrert over 1,1 millioner internt fordrevne i landet, med nærmere en halv million i spesielt utsatte situasjoner.

Den humanitære situasjonen i Burkina Faso

Parallelt med utviklingen i Kamerun er den humanitære krisen i Burkina Faso også alarmerende. Her anerkjente Flyktninghjelpen behovet for å reagere raskt på de presserende behovene for mat, rent vann og trygt husly. Gjentatte angrep fra væpnede grupper har tvunget rundt to millioner mennesker til å flykte fra hjemmene sine. Tilgang til utdanning blir sterkt begrenset av nedleggelsen av rundt en fjerdedel av skolene, noe som setter over en million barn i fare for utvikling.

Befolkningens levekår har blitt kraftig forverret ettersom infrastruktur lider betydelig, noe som fører til ekstrem nød og sult. Denne utviklingen viser hvor dypt de nåværende konfliktene påvirker samfunnene i Burkina Faso og Kamerun og setter mennesker i akutte nødsituasjoner.

Global omsorgssvikt og mediedekning

Flyktninghjelpen kritiserer også den avtagende internasjonale solidariteten med kriselandene, samtidig som den politiske agendaen blir stadig mer nasjonalistisk. I følge en rapport fra CARE, som undersøkte mediedekningen av humanitære kriser, var det bare 77 000 artikler om humanitære katastrofer i afrikanske land de første ni månedene av 2023. Til sammenligning var det 270 000 rapporter om den nye iPhonen og 215 000 om prins Harrys biografi. Uoverensstemmelsen er alarmerende og reiser spørsmål om medienes prioriteringer.

Administrerende direktør i CARE Østerrike, Andrea Barschdorf-Hager, gjør det klart at det å neglisjere disse krisene ikke opphever deres eksistens. Ifølge den siste statistikken trenger 114 millioner mennesker over hele verden humanitær hjelp, mens mange har blitt fordrevet fra hjemmene sine. Denne tausheten om konfliktene må brytes for å generere mer oppmerksomhet og til slutt økonomisk støtte til de berørte regionene.

Totalt sett er det klart at Kamerun og Burkina Faso må overvinne ekstreme humanitære utfordringer, mens observasjoner fra det internasjonale samfunnet og media ikke i tilstrekkelig grad adresserer disse relevante spørsmålene. Behovet for økt oppmerksomhet og støtte er mer presserende enn noen gang.