Utdanningsoffensiv: Mer tysk støtte og bedre kvalitet i barnehagen!

Utdanningsoffensiv: Mer tysk støtte og bedre kvalitet i barnehagen!

Utdanningskomiteen sendte 10. april 2025 to viktige vedtaksforslag til plenum, som gjelder både grunnopplæringen og fremme av tysk i skoler og barnehager. Initiativet til «kvalitets- og utvidelsesoffensiv» i grunnopplæringen ble enstemmig vedtatt, etter forslag fra De Grønne. Et annet forslag til resolusjon om å fremme tysk ble også vedtatt, men FPÖ uttalte seg mot det. Fokus er på et andre obligatorisk barnehageår, som er en del av søknaden om tysk språkstøtte.

Utdanningsminister Christoph Wiederkehr la vekt på toppprioriteten med å fremme tysk, spesielt med tanke på at én av fem grunnskoleelever i Wien mangler de nødvendige tyskkunnskapene. I tillegg til å fremme tysk, planlegger regjeringen også tiltak som forbud mot mobiltelefoner på skolene, orienteringstimer og en opplæringsoffensiv for grunnskolelærere.

Juridiske rammer og utdanningstilbud

Språkferdigheter er avgjørende for læringsprosesser, utdanningsveier og sosial deltakelse. Språkstøtte er derfor en sentral del av oppgavene i utdanningsinstitusjonene. Målet er å støtte barns språkferdigheter og skape et solid grunnlag for skolestart. Dette er spesielt viktig for barn med innvandrerbakgrunn på sin integreringsvei. Formidlede (tyske) ferdigheter og felles verdier er forutsetninger for sosial deltakelse og integrering. Fremme av undervisningsspråket tysk er spesielt viktig de siste to årene før obligatorisk skolegang.

Siden barnehageåret 2019/20 har det blitt brukt et landsomfattende enhetlig instrument for å registrere språkkunnskaper i undervisningsspråket tysk. Instrumentene som brukes inkluderer «BESK KOMPAKT» for barn med tysk som førstespråk og «BESK-DaZ KOMPAKT» for barn med tysk som andrespråk. Disse språkkunnskapsvurderingene bør gjennomføres minst en gang i året for alle barn fra 3 år for å identifisere passende støttebehov.

Motstand og forslag fra opposisjonen

Opposisjonspartienes initiativ for å forbedre beskyttelsen mot vold i skolen og for å bekjempe utdanningskrisen ble utsatt. FPÖ presenterte en tiltakspakke «Tysk før skolestart», som består av seks punkter, mens søknaden om å fremme tysk ble avvist. FPÖ presenterte også en 9-punktsplan for å bekjempe vold i skolen, som skal møte de økende utfordringene i skolehverdagen.

Til tross for at de avviste noen forslag, understreket De Grønne behovet for bindende minimumskvalitetsstandarder i småbarnsopplæringen og ba om en umiddelbar pakke for å bekjempe utdanningskrisen. Dette bør inkludere ytterligere tyskspråklig støttepersonell og sosialarbeidere på skolen. Det ble også presentert et forslag om landsomfattende innføring av en «mulighetsindeks» for å bekjempe utdanningsforskjeller.

Samlet sett viser utdanningsutvalget at i tillegg til å fremme tysk, bør kvaliteten på grunnopplæringen og integreringen av elever også forbedres på en bærekraftig måte. Dialogen mellom partene er fortsatt avgjørende for å transformere utdanningslandskapet og gjøre det egnet for fremtiden.