Alt blir dyrere: Nye avgifter og skatter fra juli 2025!

Alt blir dyrere: Nye avgifter og skatter fra juli 2025!

Finansminister Markus Marterbauer (SPÖ) la fram dobbeltbudsjettet for 2025/26, som vil gi omfattende endringer for befolkningen fra juli. Budsjettet oppsummerer en rekke tiltak for å konsolidere statsbudsjettet, som skal generere merinntekter i årene som kommer. Regjeringen planlegger å generere totalt 760 millioner euro innen 2029, mens bare 20 millioner euro er planlagt til nødhjelp. Detaljene rundt de viktigste besparelsene og skattejusteringene ble allerede annonsert i den første tiltakspakken, som ble vedtatt i mars. Disse inkluderer kansellering av utdanningspermisjoner, økning i tobakksavgift og opphør av omsetningsavgiftsfritaket for solcelleanlegg.

Landsstyret skal 22. mai stemme over nok en lovpakke som blant annet legger opp til høyere avgifter for offisielle dokumenter og økende helseforsikringsavgift for pensjonister. Spesielt vil gebyrene for offisielle prosesser bli justert til inflasjonen med 48,2 prosent. For eksempel vil et pass nå koste 112 euro i stedet for 75,90 euro, mens et førerkort øker fra 60,50 euro til 90 euro. Denne gebyrøkningen trer i kraft 1. juli 2025. Finansdepartementet forventer merinntekter på 65 millioner euro for 2025, som forventes å stige til 150 millioner euro de neste årene.

Helseavgifter og forsikringer øker

I tillegg til endringene i statsbudsjettet er det også justeringer av helseforsikringsavgiftene. Innskuddet for pensjonister skal etter planen øke fra 5,1 til 6 prosent 1. juni 2025. Et annet viktig punkt er endringene i lovpålagt helseforsikring (GKV), der gjennomsnittlig tilleggsinnskudd øker til 2,5 prosentpoeng. Dette tilsvarer en økning på 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 2024. Også sykepleieforsikringen rammes, hvis bidragssats økes til 3,6 prosent 1. januar 2025.

Det nye rammeverket inkluderer også justeringer for studenter, som nå må betale et månedlig bidrag på 87,38 euro inkludert tilleggsbidrag for individuelle helseforsikringsselskaper. Inntektsgrensen for avgiftsfri medforsikring i familieforsikringen økes også. I fremtiden vil det være 535 euro per måned, noe som kan øke den økonomiske byrden for mange husholdninger. En grense for tilleggsutbetalinger settes til 2 prosent av årlig bruttoinntekt, mens 1 prosent gjelder for kronisk syke.

Finanspolitiske rammer og utfordringer

Det føderale budsjettet for 2025 ble avtalt i juli 2024 etter intensive diskusjoner i trafikklyskoalisjonen. Et sentralt punkt er det målrettede «globale underforbruket» på 17 milliarder euro, hvis reduksjon kan føre til ytterligere kutt. Ideene til kostnadsbesparelser kommer først og fremst fra Kanselliet. Konkret handler det om å konvertere tilskudd til Deutsche Bahn og Autobahn-selskapet til lån, men dette er kontroversielt. Juridiske meninger har allerede uttrykt bekymring for at en slik konvertering kan være grunnlovsstridig.

Debatten om å reformere gjeldsbremsen, som bare har tillatt strukturell gjeld på 0,35 prosent av BNP siden den ble nedfelt i Grunnloven i 2011, fortsetter å være et heftig debattert tema. Politiske beslutningstakere står overfor store utfordringer, særlig i lys av en kjennelse fra den føderale konstitusjonelle domstolen i november 2023, som erklærte innvilgelsen av lån fra et spesielt fond grunnlovsstridig foreløpig. Spesielt er overholdelse av budsjettprinsipper og behovet for å sikre finansiell stabilitet fortsatt en presserende oppgave for fremtiden.

Vurderingen fra Stabilitetsrådet, som gir råd til føderale nivåer om utarbeidelse av budsjett og økonomiske planer, er også spesielt viktig. Behovet for å ta hensyn til de nye økonomiske rammene og holde øye med kravene om reformer vil prege de politiske diskusjonene.

Samlet sett viser de kommende endringene at både innbyggere og relevante institusjoner må forberede seg på dyptgripende økonomiske tilpasninger som vil påvirke mange aspekter av hverdagen.