Vienna Festival Weeks: Fengslende produksjon av Pelicot-prøven

Vienna Festival Weeks: Fengslende produksjon av Pelicot-prøven

Et ekstraordinært skuespill ble oppført i den katolske sognekirken St. Elisabeth i Wien, regissert av Milo Rau, som fokuserte på rettssaken mot den dømte seksualforbryteren Dominique Pelicot. Produksjonen, som fant sted 19. juni 2025, var delt inn i tre akter og 48 fragmenter og varte i over seks timer. Høyt Liten avis Skuespillere leste opp filer og kommentarer til rettsmøtene, mens en skjerm viste et nærbilde av personen som snakker.

Dominique Pelicot dopet kona Gisèle i årevis og fikk henne voldtatt av en rekke menn. Denne skremmende saken kom først frem i 2020 da Pelicot forsøkte å filme kvinner i et supermarked. Under en ransaking ble det funnet 20 000 voldtektsvideoer som Pelicot og minst 70 medskyldige hadde dokumentert. Det ble avsagt dom mot ham i desember 2024, hvor han ble dømt til 20 års fengsel, mens straffene for de innsamlede medskyldige varierer mellom 3 og 15 år. ZDF i dag.

Den offentlige prosessen og dens virkninger

Gisèle Pelicots mot til å offentliggjøre saken ga rettssaken oppmerksomhet verden over. Hun dedikerte kampen mot seksuell vold til alle de ukjente ofrene. Hun rapporterte selv om 200 angrep hun hadde vært utsatt for. Rettssaken endte med en klar dom og muligheten for forvaring etter fengsel for Pelicot gjenstår. Dommene for de andre tiltalte er ennå ikke rettskraftig ettersom eksmannens advokat vurderer en anke.

Produksjonen i Wien, som fant sted i en minimalistisk setting med bare to bord og en talerstol, var veldig forskjellig fra atmosfæren til en tradisjonell domstol. Det svakt forsterkede ekkoet fra kirken ga forestillingen en hellig karakter og var ment å trekke publikum inn i det deprimerende temaet. Med avsnitt lest i første person, fikk stykket et gripende og personlig preg.

Kunst som uttrykk og konfrontasjon med seksuell vold

Sammenhengen mellom seksualitet og kunst er delikat, noe diskusjonen rundt temaet seksuell vold viser. Historisk sett har kunstnere som Artemisia Gentileschi, som tok for seg seksuell vold i sitt arbeid, måttet slite med enorme utfordringer. Hennes mest kjente verk, «Judith og Holofernes», kan sees på som et eksempel på å overvinne isolasjon og komme overens med ofre for seksuell vold. På samme måte reflekterer moderne kunstnere som Tracey Emin over personlige erfaringer med seksuell vold og skam i arbeidet sitt, og nevner dette Medisinsk tidsskrift.

Debatten om representasjon av seksuell vold i kunsten er fortsatt aktuell og gir rom for refleksjon, både for kunstnere og for samfunnet. Eksemplet med Gisèle Pelicot og den økende offentlighetens bevissthet om problemet gjør det klart at kunst ikke bare fungerer som et medium for bearbeiding, men også som en plattform for å synliggjøre alvorlige forbrytelser.

Den forkortede versjonen av stykket vil ha fransk premiere på Avignon-festivalen 18. juli og lover å fortsette å belyse de sjokkerende, men viktige sidene ved rettssaken.