Etter smellen: Wiens skoler under høy sikkerhet – hva nå?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Etter skytingen i Graz diskuterer Wien sikkerhetstiltak for skoler for å opptre forebyggende og beskytte elevene.

Nach dem Amoklauf in Graz diskutiert Wien über Sicherheitsmaßnahmen für Schulen, um präventiv zu handeln und Schüler zu schützen.
Etter skytingen i Graz diskuterer Wien sikkerhetstiltak for skoler for å opptre forebyggende og beskytte elevene.

Etter smellen: Wiens skoler under høy sikkerhet – hva nå?

Diskusjonen om sikkerhetstiltak ved skoler i Østerrike har økt i intensitet siden skytingen 21. november 2023 i BORG Dreierschützengasse i Graz. Ti personer ble drept i denne hendelsen og den 21 år gamle gjerningsmannen tok sitt eget liv. Denne tragedien, ansett som den verste blodsutgytelsen på en skole i Østerrike, har fått myndighetene til å revurdere og muligens tilpasse skolesikkerhetskonsepter. Vienna.at rapporterer at skoler, tradisjonelt oppfattet som åpne områder, nå kan klassifiseres som høysikkerhetssoner.

Byråd for utdanning Bettina Emmerling støtter anvendte tiltak som adgangskontroll og strukturendringer. Emmerling påpeker at skolene bør forbli møteplasser til tross for alle sikkerhetstiltak og oppfordrer til at det innføres adgangsbarrierer og låsesystemer for enkelte personer eller til bestemte tider. Byens Institutt for skoler (MA 56) planlegger å gjennomgå og implementere hensiktsmessige tiltak, hvorved det i en «større prosess» også er viktig å ta hensyn til det føderale budsjettet, som ønsker å gi mer ressurser til utdanning.

Sikkerhetskonsepter og krisehåndtering

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ingen konkrete justeringer av sikkerhetstiltakene i arbeid. Fokuset er først og fremst på å støtte de berørte i Graz, hvor skolepsykologitjenester vil bli gjort tilgjengelig i løpet av de kommende dagene. Den akutte personalmangelen innen skolepsykologi er også akutt løst, med Emmerling som mål å utvide støttepersonell - ideelt sett én ekstra person per skole. Workshopen "Vienna Educational Opportunities" anbefales som et første skritt i riktig retning.

I lys av det økende trusselbildet er intensivering av krisehåndteringen i skolen av stor betydning. Kunnskap om kriseforebygging, regelmessige øvelser og tilpassede kriseplaner er viktige sider ved gjeldende sikkerhetsstrategi. Skoler har allerede eksisterende volds- og mobbeforebyggende programmer, som har blitt fulgt gjennom en nasjonal strategi siden 2008. Dette støttes av et klart formulert motto: «Nulltoleranse for vold». Puls24 understreker at voldsforebygging er høyt prioritert og det planlegges mer enn 20 millioner euro til psykososial støtte i dobbeltbudsjettet 2025/26.

Forebyggingsprogrammer og støtte

I inneværende skoleår 2024/25 vil ekstremismeforebygging også styrkes i Østerrike. Skolene har som oppgave å møte utfordringen med vold og mobbeforebygging som en hel organisasjon. Workshops om temaer som demokrati, diskriminering og mediekunnskap tilbys for å fremme en ansvarlig og kritisk holdning. Å håndtere destruktive ideologier som høyreekstremisme og antisemittisme representerer en annen utfordring for lærere Kunnskapsdepartementet har opprettet et senter for vold og mobbeforebygging som støtter pedagoger i personlighetsutvikling og primærforebygging.

Dagens utvikling viser at det er en klar vilje til å gjøre skolene ikke bare tryggere, men også steder for positive møter. Dette skal gi barn og unge mulighet til å lære og vokse i et ikke-voldelig og respektfullt miljø.