Karin Prien: Språkprøver for fireåringer og barnehagekravet i sikte!

Karin Prien: Språkprøver for fireåringer og barnehagekravet i sikte!

Kravet om omfattende språktester for fireåringer blir stadig viktigere i Tyskland. Kunnskaps- og familieminister Karin Prien (CDU) understreker at resultatene av disse prøvene bør føre til obligatoriske språkstøttetjenester før skolestart. Disse tiltakene er en del av en helhetlig plan for å bedre overgangen mellom barnehage og skole. Høyt oe24 Avgjørelsen om innføring av disse testene og et mulig barnehagekrav ligger imidlertid i forbundsstatenes hender.

Prien er av den oppfatning at obligatorisk barnehage vil kunne gi fordeler. Hun legger også vekt på foreldrenes foreldreansvar, som hun mener er essensielt for tidlig oppvekst. Den økende andelen barn med dårlige startutsikter anses som bekymringsfull, noe som gjør økte pedagogiske kompenserende tiltak nødvendig. Prien ser samarbeid mellom foreldre, barnehager og skoler som avgjørende for å motvirke disse utfordringene.

Mobilbruk på skolene

Et annet aspekt ved Priens reformplaner er spørsmålet om mobiltelefonbruk i skolen. Hun tar til orde for et forbud mot privat mobiltelefonbruk i barneskolen fordi overdreven skjermtid er forbundet med dårlige læringsprestasjoner og psykososiale problemer. Statsråden innførte et slikt forbud allerede i 2023 og ble kritisert for det på enkelte hold. Likevel har debatten om mobiltelefonbruk i skolen skutt fart, spesielt på grunn av bekymringer om barns konsentrasjon og kommunikasjonsevner, som er truet av høye nivåer av skjermtid.

Problemene i barnehagene kan heller ikke overses. En fersk studie, som av taz rapporter, viser at barnehageledelsen i Tyskland står overfor store utfordringer, inkludert mangel på faglærte og utilstrekkelig språkstøtte. Over 84 % av barnehagelederne rapporterer om økt bemanningsmangel det siste året. I tillegg klager mange over den høye administrative belastningen, som ofte gjør det vanskeligere for utdanningsarbeidet.

Etterlyser mer støtte

Studien finner også at over 99 % av barnehageledelsen mottar takknemlighet fra barna og 88 % fra foreldre, men bare 13 % mottar anerkjennelse fra føderal politikk. Denne mangelen på verdsettelse, forsterket av negativ rapportering, blir sett på som en del av problemet når det gjelder å forbedre kvaliteten i barnehagene. Tomi Neckov, nestlederen i VBE, krever derfor at praktiske tiltak for å fremme språk er påtrengende for ikke å stille ikke-tysktalende barn til ulempe.

Statsråden viser også til at effektive språkvurderinger og språkstøtte også krever at lærerne er forberedt på mer krevende elevgrupper. Et mål er å halvere skolefrafallet innen 2035. Dette bør støttes ved å investere i pedagogisk infrastruktur, øke antall tilbud fra skoler og ungdomsvern, og forbedre språkstøtten i barnehagene.

Samlet sett fortsetter diskusjonen om å forbedre opplæringen i tidlig barndom og rollen til barnehager og skoler i Tyskland å være intensiv. Det gjenstår å se hvordan de planlagte reformene vil bli gjennomført i praksis og hvilken konkret innvirkning de vil ha på de berørte barna og deres familier.