Suche
Mein Konto
Store folkemengder protesterer mot maori-loven i New Zealand
Tusenvis av mennesker demonstrerte foran New Zealand-parlamentet mot den kontroversielle Māori-loven, som kan sette rettighetene til urbefolkningen i fare. Her er den viktigste informasjonen.
Store folkemengder protesterer mot maori-loven i New Zealand
Tusenvis av mennesker demonstrerte utenfor New Zealands parlament i Wellington mot en lov som kritikere ser på som et angrep på landets grunnleggende prinsipper og utvannende maori-rettigheter. DeHīkoi mō te Tiriti-Mars begynte for ni dager siden helt i New Zealand og krysset hele Nordøya i en av landets største protester de siste tiårene.
Protestenes klimaks
Den tradisjonelle fredelige Māori-marsjen kjent somHīkoi, kulminerte tirsdag utenfor parlamentet, hvor demonstranter oppfordret lovgivere til å forlate det kontroversielleLov om kontraktsprinsipperavvise. Denne loven tar sikte på å omtolke den 184 år gamle traktaten mellom britiske koloniherskere og hundrevis av maori-stammer.
Politiske implikasjoner og debatter
Lovforslaget forventes ikke å bli vedtatt da de fleste partier har forpliktet seg til å stemme mot det. Likevel har innføringen av loven utløst politisk uro og gjenopplivet en debatt om urfolks rettigheter i New Zealand ettersom landet er styrt av den mest høyreorienterte regjeringen på flere år.
Protestmarsjen i Wellington
Massive folkemengder marsjerte som en del avHīkoigjennom hovedstaden i New Zealand. Deltakerne viftet med flagg og skilt og hadde på seg tradisjonelle klær sammen med medlemmer av Māori-samfunnet. Politiet anslår at rundt 42 000 mennesker, et betydelig antall i et land med rundt 5 millioner mennesker, marsjerte mot parlamentet for å protestere mot loven.
Støtte på tvers av generasjoner
Deltakerne beskriver marsjen som et "generasjonsøyeblikk". "I dag er et tegn påkotahitanga(Enhet), solidaritet og at vi kommer sammen som et folk for å forsvare våre rettigheter som urbefolkning maori, sa deltakeren Tukukino Royal til Reuters.
Historisk betydning av Waitangi-traktaten
Waitangi-traktaten er et dokument som ble undertegnet i 1840 mellom det britiske koloniregimet og 500 maori-høvdinger, som etablerer prinsipper for medstyre mellom urfolk og ikke-urfolk i New Zealand. Traktaten regnes som et av landets grunnleggende dokumenter, og tolkningen av dens klausuler fortsetter å forme lover og politikk i dag.
Dokumentet finnes i to versjoner - på maori (Te Tiriti) og engelsk - som inneholder forskjellige ordlyder og har lenge gitt opphav til debatter om definisjonen og tolkningen av traktaten.
Lovens innhold
Lovforslaget om traktatprinsipper ble introdusert av David Seymour, leder av det høyrepopulistiske ACT New Zealand-partiet, som fungerer som juniorkoalisjonspartner for de regjerende National og New Zealand First-partiene. Seymour sier at han ikke ønsker å endre teksten i den opprinnelige traktaten, men ber om at prinsippene skal defineres i lov og bindende for alle New Zealandere, ikke bare maori.
Bred motstand mot loven
Loven er imidlertid mye omstridt av både regjerings- og opposisjonsparlamentsmedlemmer, så vel som tusenvis av urfolk og ikke-urfolk i New Zealand. Kritikere frykter at det kan undergrave maori-rettighetene.
Da Seymour kort forlot parlamentet tirsdag for å nærme seg folkemengdene, ble han møtt med rop om «Kill the bill, kill the bill», rapporterte CNN-tilknyttede Radio New Zealand. Hīkoi-lederen Eru Kapa-Kingi fortalte publikum at "Māori-nasjonen ble født i dag" og at "Te Tiriti vil vare for alltid," rapporterte RNZ.