Blodig eksplosjon ved fredagsbønn: åtte døde i Homs-moskeen!
Den 26. desember 2025 skjedde en eksplosjon i en moske i Homs, Syria, som drepte åtte mennesker og skadet 18.

Blodig eksplosjon ved fredagsbønn: åtte døde i Homs-moskeen!
En ødeleggende eksplosjon skjedde ved Imam Ali bin Abi Talib-moskeen i Homs, Syria 26. desember 2025, og drepte minst 8 mennesker og skadet 18 andre. Angrepet fant sted under fredagsbønnen og var forårsaket av en eksplosiv enhet skjult i moskeen. Så langt har ingen gruppe tatt på seg ansvaret for angrepet, som rapportert av nyhetsbyrået SANA. Denne hendelsen markerer det første målrettede angrepet på en moske siden styrtet av Bashar al-Assad i desember 2024, og forverrer en allerede anspent situasjon i en konfliktherjet region ytterligere. Moskeen besøkes hovedsakelig av den alawittiske minoriteten, som inkluderer Assad.
Homs, en av Syrias største byer, ligger omtrent 90 minutters kjøring nord for Damaskus. Siden Assads fall har det vært gjentatte utbrudd av vold mot minoriteter i regionen, hvorav noen har etterlatt hundrevis døde. Denne eskaleringen kommer i sammenheng med en pågående bølge av massakrer som primært er rettet mot alawittiske sivile. En serie hevnaksjoner mot denne minoriteten fant sted i 2025, med 151 mennesker som allerede hadde blitt drept i sekteriske drap innen utgangen av februar 2025.
En eskalerende konflikt
De voldelige hendelsene som har skjedd siden våren 2025 inkluderer utenrettslige drap, massakrer og målrettede angrep på alawittiske sivile i provinsene Latakia, Tartus, Hama og Homs. Fra mars 2025 hadde over 1000 alawitter blitt drept av pro-regjeringsmilitante, noe som økte frykten i dette samfunnet ytterligere. Islamistiske militser som Alliansen for frigjøring av Levanten, ledet av Abu Mohammed al-Julani, skal også ha innflytelse på sikkerhetssituasjonen i regionen.
Islamistgruppen har ikke bare fått makten, men har også rapportert om angrep på sikkerhetsstyrker fra den tidligere Assad-regjeringens rekker, som har ført til flere dødsfall. Disse militære konfliktene understreker de skjøre forholdene i Syria, der en politisk overgangsprosess så langt ikke har blitt realisert til tross for internasjonale krav. Flere og flere alawittiske familier blir tvunget til å flykte fra hjembyene sine, mens tusenvis lever i konstant frykt for forfølgelse.
Sikkerhet og utsikter
Sikkerhetssituasjonen er øde og befolkningen i Syria føler seg stadig mer truet. Rapporter tyder på at ikke bare alawitter, men også andre minoriteter som drusere og kristne blir berørt av en økning i vold. Druziske samfunn har dannet væpnede militser for å beskytte seg selv, men har også vist interesse for å samarbeide med den nye midlertidige regjeringen. I sammenheng med den forverrede situasjonen har FN gjentatte ganger bedt om en etterforskning av vold mot sivile.
Midt i denne krisesituasjonen bemerker FNs sikkerhetsråd at de ansvarlige for de påståtte massakrene må holdes ansvarlige. Imidlertid er det for tiden stor mistillit mellom de ulike etniske og religiøse gruppene i Syria. Utfordringene er enorme ettersom det alavittiske samfunnet fortsatt er under press og muligheten for varig fred i regionen blir fjern.
Nylige hendelser, inkludert angrepet i Homs, fremhever behovet for en omfattende og rettferdig reaksjon for å stabilisere situasjonen i Syria for å beskytte sivile mot ytterligere angrep.