Historier om skjebnen: flyktninger i Bulgaria og deres kamp for å overleve

Historier om skjebnen: flyktninger i Bulgaria og deres kamp for å overleve

Flyktningkatastrofen ved EUs ytre grense i Bulgaria når nye dimensjoner!

På et lite bulgarsk sted kalt Harrhanli, nær grensen til Türkiye, utspiller et drama seg som river menneskers hjerter. Her, der håp om et bedre liv møter brutal virkelighet, kjemper flyktninger og asylsøkere for å overleve. Tomas, en engasjert hjelper, er i sjokk når han behandler skrekkene fra den siste natten. "Hun var i ferd med å dø. Burde vi nettopp begynt å grave?" Han spør desperat mens han leter etter svar.

Medisinsk behandling i flyktningleirene er en vits! En stor internasjonal frivillig organisasjon skal hjelpe, men legen din er neppe til stede og tilbyr bare de mest rudimentære behandlingene. Tomas og jeg som frivillig har bosatt seg i en park for å hjelpe de trengende. Vi behandler alt fra luftveissykdommer til sår som ble skapt av daglige marsjer gjennom tette skoger og rasende elver.

flyktningens grusomme virkelighet

Flyktningene som har flyktet fra verdens mest voldelige konflikter, står nå overfor en ny type vold - den fra Frontex og de europeiske grensepolitifolk. Mange av dem bærer arrene på turen mens de bor i overfylte leirer som er hjemsøkt av skadedyr og sykdommer. "Sårene leges ikke her," hører jeg ofte mens jeg hører de sjokkerende historiene.

En spesielt rørende sak er Muhammad, en flyktning fra Jalalabad. Han forteller meg om de brutale angrepene fra det serbiske grensepolitiet, som slo ham med pinner og pisker. "De rev tåneglene mine ut av meg individuelt," rapporterer han med et stoisk ansiktsuttrykk som bryter når han var ordene til Dr. Nasir hører: "Vi vil være vitner for deg." Tårene fyller øynene når han innser at lidelsen hans ikke forblir uhørt.

Halima, en gravid kvinne som var på flukt, opplevde det utenkelige. Hun ble slått av slepebåter og mistet til slutt sine tre babyer. Historien hennes er en av mange som illustrerer grusomheten i denne turen. "Jeg kan ikke forstå hva hun har mistet," tror jeg, mens jeg gir henne en multivitaminforberedelse og hygiene -artikkel, som langt fra er tilstrekkelig.

en stråle av håp i mørket

Ikke alle historier er formet av fortvilelse. Ahmed, en tidligere paramediker som hjalp til i Syria, skinner til tross for sin egen sorg. Han viser meg bilder av sin tid i Syria da han prøvde å redde livet. "Jeg har alltid ønsket å hjelpe," sier han med et smil som lyser i mørket.

Og så er det Hussein, en 15 år gammel gutt som flyktet fra Syria alene. Han lærte seg engelsk og bulgarsk mens han ventet på gjenforening med foreldrene. "Jeg drømmer om å bli engelsklærer," sier han med en gnist av håp i øynene. Hvor mange drømmer har blitt ødelagt her, hvor mange talenter forblir uoppdaget?

Når jeg endelig venter på returflyvningen til Canada på Sofia flyplass, blir jeg plaget av de bulgarske grensepolitibetjentene. Jeg er den eneste synlige muslimske kvinnen og anerkjenner urettferdigheten som råder her. Men i det øyeblikket innser jeg at jeg er stolt av å være en del av disse historiene. Navnene på flyktningene jeg har truffet er ikke bare tall eller statistikk - de er symboler for mot, menneskehet og urokkelig håp.

Navnene på flyktningene og asylsøkere som er nevnt i denne artikkelen er endret for å beskytte deres identitet.

-transmittet av thube thube thuet/rel = "Noopen.