Wien bystyre vedtar en omfattende reform av forretningsordenen!

Wien bystyre vedtar en omfattende reform av forretningsordenen!

Den 23. april 2025 vedtok bystyret i Wien et utkast til å endre forretningsordenen for distriktsrepresentantene, komiteene, underutvalgene og kommisjonene samt for kommunestyret. Forslaget, som var under arbeid i rundt 18 måneder, ble utviklet i samarbeid med ulike politiske grupper og har som mål å forbedre strukturen og åpenheten i de politiske prosessene i Wien. GR Mag. Thomas Reindl (SPÖ) forklarte at det nye regelverket også skulle regulere gruppeavtaler, mens FPÖ trakk seg fra samtalene uten å stille konkrete krav.

Etter flere forhandlingsrunder, som ble avsluttet i desember 2024 med en avtale mellom de fire partene, fikk kommuneadministrasjonen og ansvarlige myndigheter i oppdrag å utarbeide avtalene. Viktige temaer som turnusprinsippet, søknader og spørretider er også reformert. Mens NEOS fikk ros for samarbeidet, var det til slutt ingen enighet med De Grønne og ÖVP, som kritiserte reformen som utilstrekkelig.

Reformtiltak og -mål

Den nåværende reformen inneholder flere sentrale endringer. Disse inkluderer bindende regler for turnusprinsippet og strengere regelverk om skjevhet i utvalg. Taletiden vil ikke være begrenset, men bør fokusere mer på innhold. I tillegg ble det innført nytt regelverk for granskingskommisjoner. GR Mag. Karim Rihan (NEOS) påpekte den brede støtten til reformen fra alle distriktsråd og understreket behovet for mer åpenhet og kontroll.

Åpning av distriktsrådsmøter via et mediebibliotek og tilbud om tegnspråktolk har som mål å forbedre offentlig tilgjengelighet. I tillegg bør forespørselsretten moderniseres for å muliggjøre muntlig besvarelse i møter. Implementering av en enhetlig digital infrastruktur for alle distrikter, inkludert digitale signaturer, står også på reformagenda.

Kritikk og kontrovers

Til tross for de positive sidene er det også kritiske røster. GRin Dr. Jennifer Kickert (GRØN) uttrykte bekymring over unnlatelsen av å ta hensyn til partiets sentrale bekymringer og beskrev avstemningen som et brudd på konsensusprinsippet. Også GRin Dipl.-Ing. Elisabeth Olischar (ÖVP) var enig i dette synet og uttrykte bekymring for begrensningene i opposisjonens rettigheter. Samtidig understreket forkjempere for reformen at Revisjonsretten fortsatt er det sterkeste middelet til å sjekke for opposisjonen og at Borgernes spørretime og åpningen av ankeutvalget er reformtiltak som skal redusere misnøyen.

Sett i en bredere sammenheng er digitalisering et sentralt tema også i andre kommuner. I følge funnene fra e-forvaltning er målet å gjøre offentlige tjenester mer effektive, transparente og nærmere innbyggerne. Digitaliseringsprosjekter må oppfylle forventningene om smidig tilgang til offentlige tjenester. I 2025 bør det fokuseres på moderne digital infrastruktur, som er avgjørende for implementering av åpne datainitiativer, men også for bruk av kunstig intelligens og sikkerhetsløsninger.

Tilnærmingene til digitalisering i administrasjonen kan til syvende og sist også bidra til å øke effektiviteten og automatisere prosesser, noe som ikke bare gagner byen Wien, men også mange lokalsamfunn, slik utviklingen i Tyskland også viser.

Endringene i forretningsordenen ble enstemmig vedtatt, mens to forslag fra De Grønne ikke fant flertall. Virkningen av denne reformen vil bli overvåket i fremtiden, spesielt med hensyn til offentlig deltakelse og tilgang til informasjon.

Ytterligere informasjon om det juridiske rammeverket er tilgjengelig på RIS tilgjengelig.

For mer dyptgående innsikt i digitalisering og dens betydning i offentlig forvaltning, kan studien finnes på e-forvaltning bli konsultert.