Tahsim Durgun: Insights in Life as tolkets in Germany

Tahsim Durgun: Insights in Life as tolkets in Germany

Frankfurt am Main, Deutschland - Tahsim Durgun, som ble tildelt publikum til Grimme Online Awards 2024 og Blue Panther 2024, har sett et følsomt blikk på utfordringene til mennesker med migrasjonshistorie i Tyskland med boken hans "Mama, vær så snill å lære tysk". Durgun beskriver sine egne erfaringer som barn i en innvandrerfamilie, inkludert det tidlige ansvaret som pålegges ham og mange andre unge mennesker med migrasjonsbakgrunn. Allerede før barneskolen var fullført, må Durgun dechiffrere deportasjonsoverføringer for moren sin og ledsager henne til besøk hos legen som tolk. Han gjenspeiler de komplekse følelsene av hjelpeløshet, frykt og overdreven krav som ofte oppstår i et samfunnsmigrantsamfunn. Boken er ikke bare en personlig historie, men også en kritisk undersøkelse av det tyske byråkratiet og de tilhørende utfordringene.

Hans lærere ser ofte ut til å tilby enfargede perspektiver. Til tross for gode karakterer, får mange av disse elevene ofte bare en ungdomsskoleanbefaling, som illustrerer de strukturelle ulikhetene i utdanningssystemet. At de ofte ikke har lov til å forlate Tyskland som en helhet, er spesielt bemerkelsesverdig fordi de mangler gyldige reisedokumenter. Durgun bruker intelligens, poetisk språk og humor for å gjøre virkeligheten håndgripelig for mange av dem.

Post -Migrant Society and Identity Issues

Tyskland er for tiden i en prosess med å forhandle tilknytning og identiteter, som Federal Center for Political Education uttaler. I denne sammenhengen spiller begrepet "post -migrant" en sentral rolle. Han beskriver de sosiale forhandlingsprosessene etter migrasjonen, som på ingen måte betyr slutten av migrasjonen. Migrantsamfunnet etter en konstant endring mot en heterogen struktur der innvandring og utvandring blir anerkjent som et uforanderlig fenomen. Migrasjon er allerede en del av hverdagen i Tyskland: Hver tredje innbygger har migrasjonshistorier i familien, og i store byer som Frankfurt am Main, er andelen barn med migrasjonsbakgrunn til og med 75,6%.

De sosiale strukturer og institusjoner må tilpasses disse migrasjonsrealitetene. Selv om i økende grad hevder å være tysk uavhengig av opprinnelse, er et dypt passende problem tydelig: 20% har en migrasjonsbakgrunn i befolkningen, men bare en liten andel nøkkelstillinger, for eksempel i offentlig tjeneste eller i medierapportering, er dette også illustrert tilstrekkelig.

Rasisme og utfordringer med integrasjon

Fram med dette er det en økende undersøkelse av rasisme og diskriminering. Disse opplevelsene er vanlig for mange mennesker i Tyskland. Det er mange politiske initiativer og organisasjoner som dokumenterer og avdekker disse handlingene. Selv om det var vanskelig på 1990 -tallet å anerkjenne rasisme som et sosialt problem, er det stadig mer diskurs om det i media og den politiske sfæren. Studier viser at migrasjonsrelaterte konflikter også kan sees på som signaler om vellykket integrasjon.

Post -Migrant Society er intenst diskutert i migrasjonsforskning. Det fokuserer ikke bare på migrasjon, men gjenspeiler også hvordan medlemskonsepter og identitetsproblemer er nært knyttet sammen. Begrepet "post -migrant" inkluderer ikke bare migrantene selv, men også samfunnet som må tilpasse seg disse nye realitetene. Integrasjonsparadokset og behovet for et utvidet integrasjonsbegrep er sentrale spørsmål som er essensielle i denne diskusjonen.

Totalt sett blir det klart at utfordringene for et likeverdig og inkludert samfunnet langt fra blir mestret. Tahsim Durguns bok tilbyr et verdifullt perspektiv på dette emnet og er nå tilgjengelig i bokhandelen "The Book" eller kan bestilles gratis. href = "https://www.bpb.de/themen/migration-integration/kurzdossiers/205190/die-postmigrantischen-gesellschaft/"> bpb.de , academia.edu .