Gjenansettelsesrettssak mot tidligere «Aula»-direktør i september!

Gjenansettelsesrettssak mot tidligere «Aula»-direktør i september!

Den 22. mai 2025 ble det kunngjort at gjeninnsettingsrettssaken mot den tidligere sjefredaktøren for det høyreekstreme magasinet «Aula» ville finne sted i september 2025. Kunngjøringen kom fra lederen av mediekontoret til Graz regionale domstol for straffesaker. Undersøkelsene, som ble igangsatt de siste fem årene etter en klage fra menneskerettighetsorganisasjonen SOS Mitmensch, gjelder nasjonalsosialistisk reaktivering. Ifølge OTS, beskrev SOS Mitmensch-talsmann Alexander Pollak prosessen som svært eksplosiv.

Tiltalte hadde en politisk stilling som FPÖ-distriktspolitiker i Graz i årevis. FPÖ er selv anklaget for systematisk å ha støttet «Aula»-magasinet, inkludert økonomiske bidrag. FPÖ-utdanningsinstituttet under Herbert Kickl plasserte annonser i "Aulaen", selv om det propagerte antisemittisk innhold. Andre høytstående FPÖ-politikere, som Manfred Haimbuchner og Harald Vilimsky, bidro også til magasinets støtte.

Støtter antisemittisme

Menneskerettighetsorganisasjonen SOS Mitmensch anklager FPÖ for systematisk å støtte antisemittisme. En 47-siders studie presentert av Pollak undersøker rollen til FPÖ i spredningen av antisemittisme og rasisme og beskriver «Aulaen» som FPÖs ledende medium. Mellom 2008 og 2017 plasserte FPÖ minst 130 annonser i dette magasinet, og Pollak estimerte kostnadene for disse annonsene til et sekssifret beløp. Disse annonsene sies å ha bidratt til spredningen av antisemittiske ideer og nynazistiske sympatier, som Kurier rapporterer.

Minst 45 høytstående FPÖ-politikere forsynte aktivt «Aulaen», inkludert visekansler Heinz-Christian Strache. Magasinet propagerte advarende retorikk om «judaisering av verden» og «raseblanding». Mens tidligere nazikrigere fikk ros, ble overlevende konsentrasjonsleirer ærekrenket. Historiker Juliane Wetzel bekreftet den antisemittiske orienteringen til "Aulaen" og påpekte den hyppige bruken av antisemittiske stereotyper, mens Holocaust ofte ble diskutert i anførselstegn i bladet.

Politiske reaksjoner og sosial kontekst

FPÖ er under press for å ta avstand fra anklager om antisemittisme, selv om interne kilder i partiet indikerer at denne ideen fortsatt er til stede blant lavere rekker av tjenestemenn og støttespillere. Kritikere som Brigitte Bailer-Galanda beskriver historikerkommisjonen nedsatt av FPÖ som en «hvitvaskingskommisjon». I denne sammenheng bemerket Sebastian Schwaighofer, FPÖ-talsmann for venstreekstremisme, at regjeringen ikke har noen reell interesse i å beskytte innbyggerne og neglisjerer kampen mot ideologisk motivert antisemittisme.

Det var en økning på 32,5 prosent av antisemittiske hendelser i Østerrike i 2024. Ifølge en rapport fra det jødiske samfunnet i Wien kan 29,8 prosent av gjerningsmennene tilordnes det islamistiske spekteret og 24,7 prosent til det venstreekstremistiske spekteret. Schwaighofer etterlyste en politikk som tjener sitt eget folk og ikke velger antisemittisme basert på partipolitikk, noe som ytterligere forsterker de eroderende tillitsforholdene til staten, som FPÖ understreker.