Pave Frans dør: hvem blir hans etterfølger?
Pave Frans er død. Valget av hans etterfølger starter snart, med mulige kandidater fra hele verden.
Pave Frans dør: hvem blir hans etterfølger?
Pave Frans gikk bort i morges 21. april 2025. Dette starter letingen etter hans etterfølger, signalisert av hvit røyk fra Det sixtinske kapell når en ny pave blir valgt. Den romersk-katolske kirke ledes på midlertidig basis av College of Cardinals inntil en ny pave er valgt.
Av de 252 kardinalene er 138 under 80 år og har derfor stemmerett. Disse representerer den avgjørende stemme ved valget av ny kirkesjef. Av disse stemmeberettigede kardinalene ble 109 utnevnt av Francis og 22 av Benedikt XVI. og 5 av Johannes Paul II. Historisk innsikt viser at innflytelsen fra europeiske kardinaler er avtagende: De siste årene har andelen europeiske kardinaler med stemmerett falt fra 52 % i 2013 til 43 %.
Mulige kandidater til pavedømmet
Oppmerksomheten rettes nå mot potensielle kandidater som anses som "papabile". Observatører forventer at den neste paven kan komme fra et ikke-europeisk land for å fortsette Frans sin progressive kurs. Diplomatisk erfaring og kontinuitet er valgt av mange, og Francis' innflytelse har blitt styrket med ti konsistorier de siste årene.
- Jean-Marc Aveline (66, Frankreich)
- Peter Erdö (72, Ungarn)
- Mario Grech (68, Malta)
- Pietro Parolin (70, Italien)
- Luis Antonio Gokim Tagle (67, Philippinen)
- Joseph Tobin (72, USA)
- Peter Kodwo Turkson (76, Ghana)
- Matteo Maria Zuppi (69, Italien)
- Ladislav Nemet (Serbien)
Spesielt bemerkelsesverdig er kardinal Luis Antonio Tagle, som representerer den progressive fløyen, og kardinal Pietro Parolin, som er kjent for sitt diplomatiske arbeid. Zuppi regnes også som en passende italiensk kandidat, anerkjent for sine diplomatiske ferdigheter og fredsinnsats i Ukraina.
Valgprosedyrer og historisk perspektiv
Valgprosessen vil begynne etter pave Frans' begravelse, med konklavet i oppgave å velge den nye kirkelederen ved hemmelig avstemning. Datoen for dette settes tidligst 14 og senest 20 dager etter pavens død. Resultatet av et konklave er ofte overraskende, noe som øker usikkerheten i prosessen.
Historisk sett har konklaver spilt en betydelig rolle i romersk-katolsk historie. For eksempel fant avgjørende valg som valget av pave Johannes Paul II i 1978 eller valget av pave Frans i 2013 sted i Det sixtinske kapell. Denne tradisjonen fremhever den viktige forbindelsen mellom fortid og nåtid i valget av den katolske kirkes overhode.
Oppsummert er bortgangen til pave Frans en betydningsfull begivenhet for den katolske kirke, og de kommende ukene vil være avgjørende for hvem som skal overta ledelsen av de over én milliard troende.
Cosmo melder at...
Rai Nyheter gir innsikt i kandidatene...
Wikipedia gir historiske data om tidligere pavevalg.