Kroatia skjerper lovene: gravinskripsjoner må forsvinne!

Kroatia skjerper lovene: gravinskripsjoner må forsvinne!

Kroatia har strammet inn behandlingen av epitafier, og ber om fjerning av tekster som anses som støtende for kroatenes religiøse, moralske eller nasjonale følelser. Graveiere må følge instruksjonene, spesielt hvis inskripsjonene refererer til serbisk identitet. Dette gjelder hovedsakelig monumenter med fraser som "på serbisk jord" eller "falt for den serbiske Krajina", som bekreftet av DP-parlamentsmedlem Stipo Mlinaric. Eierne har 30 dager på seg til å fjerne de berørte inskripsjonene, ellers risikerer de bøter på mellom 1.000 og 5.000 euro.

Tiltaket har allerede skapt raseri i det serbiske samfunnet. Kritikere, inkludert Metropolitan Fotije fra Zvornik-Tuzla, kaller loven diskriminerende. Serbiske myndighetspersoner anklager også Kroatia for å ville undertrykke minnet om serbiske ofre og deres identiteter. Dette legger ytterligere belastning på det allerede anspente forholdet mellom Kroatia og Serbia.

Krajina-regionen og dens historie

Krajina-regionen var sentrum for den serbiske minoriteten i Kroatia under den kroatiske krigen fra 1991 til 1995. Krajina-serberne som bodde her er etterkommere av ortodokse forsvarsbønder som ble bosatt fra 1500-tallet for å beskytte det habsburgske riket mot ottomanerne. Begrepet "Krajina" unngås ofte i Kroatia fordi det er historisk belastet. Den kroatiske krigen førte til opprettelsen av republikken serbiske Krajina, som ikke ble anerkjent under folkeretten, som nesten alle Krajina-serbere flyktet fra under Oluja militæroperasjonen i 1995.

Historisk sett er Krajina-serberne en del av den serbiske befolkningen i Kroatia, hvis røtter strekker seg til grenseområdet til Bosnia-Hercegovina. Forbindelsen til serbiske identiteter har blitt rystet av mange konflikter gjennom århundrene, blant annet under Ustasha-regimet fra 1941 til 1945, hvor det anslås at rundt 300 000 serbere ble myrdet. Disse dype sårene fortsetter å forme forholdet mellom de to folkene frem til i dag.

Nåværende spenninger mellom Kroatia og Serbia

Kroatias nåværende handlinger representerer en ytterligere utfordring for allerede frynsete kroatisk-serbiske forhold. Historisk sett oppsto dagens spenninger fra det orientalske skismaet på 1000-tallet og de forskjellige religiøse tilhørighetene som førte til konflikt gjennom århundrene. Kroatia holdt fast ved den romerske kirken, mens de serbiske stammene vendte seg til den bysantinske ortodokse troen.

Til tross for sporadisk samarbeid mellom de to nasjonene, som under revolusjonene i 1848/1849, har etniske konflikter, spesielt kontroll over territorier som Bosnia-Hercegovina, forblitt et sentralt tema. De virkelige problemene ble imidlertid forsterket etter Kroatias uavhengighet i 1991, da serbiske styrker utropte republikken serbiske Krajina i Kroatia og konfliktene førte til krig.

I denne historiske konteksten blir kravet om fjerning av serbiske inskripsjoner på gravsteiner sett på som nok et forsøk på å undertrykke den serbiske identiteten i Kroatia og gjenåpne fortidens sår ytterligere.