De Grønne anklager tidligere forbundskansler Nehammer for manglende åpenhet i EIB-posisjoner!

De Grønne anklager tidligere forbundskansler Nehammer for manglende åpenhet i EIB-posisjoner!

I en debatt i nasjonalrådet i dag kritiserte De Grønne skarpt den ugjennomsiktige utnevnelsen av tidligere kansler Karl Nehammer til styret i Den europeiske investeringsbanken (EIB). Høyt OTS Nehammer ble nominert uten kunngjøring eller utvelgelsesprosess, noe som for MP Nina Tomaselli minnet om de "gamle rød-svarte proporsjonale representasjonene"-strukturene. Som et ledd i denne kritikken har De Grønne fremmet forslag til en helhetlig tiltakspakke for å øke åpenheten ved stillingsbesetting.

Søknaden omfatter blant annet opprettelse av et nettbasert åpenhetsregister for toppjobber, utvidelse av varslervernet og plikt til å begrunne høytstående ansettelser. Det kreves også en tetting av gapet i tilbudsplikten. Forespørselen om å sette en frist for behandling innen 12. mai fikk dessverre ikke flertall i Landsstyret BVA rapportert.

Kritikk fra ulike partier

I tillegg til den grønne kritikken, kommenterte også Dagmar Belakowitsch fra FPÖ negativt på Nehammers utnevnelse, som hun beskrev som en belønning for hans fiasko som innenriksminister og kansler. FPÖ ba også om en gjennomgang av nominasjonen av Magnus Brunner som EU-kommissær, og nevner ham som et eksempel på "post-juks".

Fra ÖVPs side gjorde Wolfgang Gerstl det klart at den føderale regjeringen ikke hadde konkludert med noen hemmelige "sidebrev" og at de nåværende stillingsutnevnelsene ble registrert transparent i regjeringsprogrammet. Muna Duzdar fra SPÖ var overrasket over kravene fra De Grønne, da de selv ikke hadde satt i gang noen åpenhetstiltak de siste fem årene. Markus Hofer fra NEOS etterlyste mer ærlighet fra De Grønne angående tidligere avtaler.

Bakgrunn om åpenhetsregistre i EU

For faktisk å sikre den nødvendige åpenheten, har europeiske initiativ allerede blitt vurdert. Ifølge et utkast fra Europaparlamentet er det nylig utarbeidet flere resolusjoner for å forbedre åpenheten og integriteten i EU-institusjonene. Dette inkluderer blant annet opprettelsen av et uavhengig etikkorgan som skal styrke eksisterende etiske standarder i EU-institusjonene. Rapporten fremhever at institusjonenes uavhengighet og ansvarlighet er avgjørende for innbyggernes tillit, som det fremgår av dokumentene til Europaparlamentet holdt.

En slik etisk komité vil også kunne være ansvarlig for forpliktelsene som følger av det eksisterende åpenhetsregisteret. Dagens system har mangler og handling er nødvendig for å forbedre åpenheten om beslutninger i EU. I Tyskland, for eksempel, brukes transparensregisteret til å registrere reelle rettighetshavere og sørger for at oppføringer skjer i samsvar med hvitvaskingsloven.

Den nåværende debatten om utnevnelser i Østerrike gjenspeiler et større dilemma som viser behovet for å vurdere åpenhet som en hjørnestein i demokratiske institusjoner. De Grønne og andre politiske aktører står overfor utfordringen med å ikke bare stille krav, men også følge opp med handlinger for å få til reell endring.