Energikrisebidrag: Vindkraftindustrien kjemper for sin eksistens!

Energikrisebidrag: Vindkraftindustrien kjemper for sin eksistens!

Den føderale regjeringen har sendt en innstramming av energikrisebidraget til vurdering, noe som allerede skaper stor uro i fornybar energiindustrien. Vindkraftinteressegruppen (IG) ser på dette tiltaket negativt for utbygging av vindkraft og regional verdiskaping. Ifølge administrerende direktør i IG Windkraft, Florian Maringer, blir avgjørelsen sett på som urettferdig fordi den særlig rammer mellomstore bedrifter, mens fossilsektoren fortsatt er beskyttet. Over 60 % av vindkraftproduksjonen i Østerrike er i hendene på selskaper som har regionale røtter.

Spesielt vindkraftindustrien er uforholdsmessig berørt av de planlagte avgiftene, spesielt om vinteren når strømprisene er høye. For disse selskapene vil konkurranseevnen, som er ansvarlig for skapingen av rundt 8.000 arbeidsplasser og en verdiskaping på nesten 240 millioner euro i 2025, bli kraftig innskrenket. I følge det foreløpige BNP-anslaget er det også minimal økonomisk vekst, noe som ytterligere tynger tilliten til stedet. Nåværende investeringer verdt 160 millioner euro, som kan forsyne 60.000 husstander med strøm, er i fare.

Globale energikriser og deres effekter

Den spente situasjonen i Midtøsten og reduksjonen i gassforsyninger fra Russland til Europa har hatt en betydelig innvirkning på oljemarkedene, som International Energy Agency (IEA) rapporterer i sin World Energy Outlook 2023. Sikkerhet for olje- og gassforsyning er fortsatt et sentralt tema, spesielt under overgangen til ren energi. Prognoser viser at andelen av maritim handel med råolje fra Midtøsten til Asia vil øke fra 40 % til 50 % innen 2050.

Den globale energikrisen retter også oppmerksomheten mot behovet for å sikre energioverkommelighet og sikre stabilitet i strømforsyningen. Forbrukerbeskyttelsestiltak mot svingninger i drivstoffpriser har allerede kostet myndighetene 900 milliarder dollar i 2022. Nøkkelstrategier inkluderer økte investeringer i spenstige og digitaliserte nettverk og fremme av lavere utslippsteknologier som hydrogen og bioenergi.

EUs energipolitikk og fremtidige mål

EUs energipolitikk er utformet for å sikre avkarbonisering, konkurranseevne, forsyningssikkerhet og bærekraft. EUs energipolitikk er basert på prinsippene om energieffektivitet og utvidelse av fornybar energi. Fem hovedmål for energiunionen ble satt opp i 2015: diversifisering av energikilder, et integrert indre energimarked, forbedring av energieffektiviteten, avkarbonisering av økonomien og fremme av lavkarbonteknologier.

Gjeldende EUs energipolitiske mål tar sikte på å øke andelen fornybar energi i det endelige energiforbruket til 42,5 % innen 2030 og å redusere primær- og sluttenergiforbruket med 11,7 % sammenlignet med 2020. Medlemslandene er pålagt å utarbeide nasjonale energi- og klimaplaner og levere fremdriftsrapporter for å nå målene for energiunionen.

Oppsummert står vindkraftindustrien i Østerrike overfor enorme utfordringer, mens den globale energikrisen og EUs energimål fortsetter å sette rammene for fremtidig utvikling og investeringer i energisektoren. Utbygging av vindkraft etterlyses av IG Windkraft som et avgjørende skritt for et krisesikkert budsjett og verdiskaping i regionen.