Energikrise bidrag: Vindkraftindustrien kjemper for deres eksistens!

Energikrise bidrag: Vindkraftindustrien kjemper for deres eksistens!

Österreich - Den føderale regjeringen har sendt en innstramming av energikrisebidraget til vurdering, noe som allerede forårsaker stor uro i fornybar industri. Community of Interests (IG) Windkraft ser dette tiltaket som stressende for utvikling av vindkraft og regional merverdi. I følge IG Windkraft administrerende direktør Florian Maringer, anses avgjørelsen som urettferdig, siden den spesielt påvirker mellomstore selskaper, mens fossilsektoren forblir beskyttet. Over 60 % av vindkraftsytelsen i Østerrike er i hendene på slike selskaper som er regionalt forankret.

Spesielt vindkraftindustrien er uforholdsmessig påvirket av den planlagte skimming, spesielt om vinteren når strømprisene er høye. For disse selskapene er konkurranseevnen som er ansvarlig for å opprette rundt 8000 arbeidsplasser og en verdiskaping av nesten 240 millioner euro i 2025 sterkt omskåret. I følge det raske BNP er det også bare minimal økonomisk vekst, som fortsetter å belaste tilliten til stedet. Nåværende investeringer i omfanget av 160 millioner euro, som kan levere 60 000 husstander med strøm, er på randen

Global energikriser og deres effekter

Den anspente plasseringen i Midt-Østen og reduksjonen av gassleveranser fra Russland til Europa har betydelig påvirket oljemarkedene, som International Energy Agency (IEA) i sine [World Energy Outlook) 2023] (https://www.iea.org/reports/world-energy-outlook-2023/rapports/world-energy-outlook.iea.org/reports/world-energy-/www.iea.org/reports/worldld-energy-/www.iea.org/reports/worldld-energy-/www.ea.org/reports/worldsery-/worary-rapport. Sikkerhet for forsyning med olje og gass er fortsatt et sentralt tema, spesielt under overgangen til ren energi. Prognoser viser at andelen av sjøen tar for seg råolje fra Midt -Østen til Asia vil øke fra 40 % til 50 % innen 2050

Den globale energikrisen trekker også oppmerksomhet til behovet for å sikre rimelig energi og for å sikre stabiliteten i strømforsyningen. Beskyttelsestiltak for forbrukere mot svingninger i drivstoffprisen koster allerede 900 milliarder dollar i 2022. Viktige strategier inkluderer høyere investeringer i robuste og digitaliserte nettverk samt promotering av lavtemisjonsteknologier som hydrogen og bioenergi.

EUs energipolitikk og fremtidige mål

EUs energipolitikk er designet for å sikre dekarbonisering, konkurranseevne, omsorgssikkerhet og bærekraft. EU-energipolitikken er basert på prinsippene for energieffektivitet og utvidelse av fornybare energier. Fem hovedmål for Energy Union ble bestemt i 2015: Diversifisering av energikildene, et integrert energimarked, forbedring av energieffektivitet, dekarbonisering av økonomien og promotering av Low of CO2.

Gjeldende mål for EUs energipolitikk tar sikte på å øke andelen av fornybar energiforbruk til 42,5 % innen 2030 og å redusere primært og endelig energiforbruk med 11,7 % sammenlignet med 2020. Medlemsstatene oppfordres til å skape nasjonale energi- og klimaplaner og levere fremdriftsrapporter for å oppnå målene i Energy Union.