Knesset avviser selvoppløsning: Netanyahus regjering vinner tid!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Det israelske parlamentet har avvist en avstemning om å oppløse seg selv, noe som gir statsminister Netanyahu tid til politiske løsninger på krisen.

Das israelische Parlament hat eine Abstimmung zur Selbstauflösung abgelehnt, was Premier Netanyahu Zeit für politische Krisenlösungen gibt.
Det israelske parlamentet har avvist en avstemning om å oppløse seg selv, noe som gir statsminister Netanyahu tid til politiske løsninger på krisen.

Knesset avviser selvoppløsning: Netanyahus regjering vinner tid!

Den 12. juni 2025 avviste Knesset, Israels parlament, en foreløpig avstemning om selvoppløsning. 61 parlamentsmedlemmer stemte mot forslaget, mens 53 stemte for oppløsningen. Denne avgjørelsen lar statsminister Benjamin Netanyahus regjerende koalisjon få mer tid til å løse den nåværende politiske krisen. Spesielt de ultraortodokse koalisjonsfraksjonene er misfornøyde med dødfallet og har varslet at de vil stemme sammen med opposisjonen for oppløsning av Knesset og tidlig valg. Det neste valget er foreløpig berammet til slutten av 2026.

Situasjonen i Israel er spent. Opposisjonsparlamentsmedlemmer ber om erstatning av Netanyahu-regjeringen samtidig som de understreker behovet for å avslutte krigen i Gaza og returnere gisler. Meningsmålinger tyder på at Netanyahus koalisjon ville tape i et valg, med henvisning til sikkerhetssvikt i Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Samtidig har Netanyahu jobbet med en løsning på den fastlåste striden om en ny vernepliktslov, som også er et sentralt punkt i politisk uenighet.

Politiske og sosiale spenninger

Forhandlingene om vernepliktsloven kommer på et kritisk tidspunkt, da de ultraortodokse partiene i koalisjonen er uenige om hvorvidt de skal frita seminarstudenter fra militærtjeneste eller eliminere disse fritakene. Høyesterett avgjorde sommeren 2024 at ultraortodokse menn må innkalles til militærtjeneste, noe som ikke hadde vært tilfelle på flere tiår. Mange ultraortodokse jøder oppfatter militærtjeneste som en trussel mot livsstilen deres.

Demonstrasjoner foran parlamentet fremhevet de dype sosiale sprekkene i Israel. Innbyggernes sinne er rettet mot Netanyahu, som er anklaget for å sette sin politiske fremtid over nasjonal sikkerhet og løslatelse av gisler. Spesielt førte det fornyede militærangrepet i Gaza, som gjorde slutt på en to måneder lang våpenhvile, til omfattende protester og en økning i dødsfall.

Reaksjonene til befolkningen

Israelske luftangrep i Gaza har krevd over 400 liv og etterlatt mange skadde, noe som markerer en av de blodigste dagene i konflikten. Til tross for eskaleringen av volden, viser meningsmålinger at over 70 % av israelerne støtter fortsatt forhandlinger med Hamas. 61,5 % av Likud-velgerne er også for å fortsette våpenhvilen.

Netanyahus gjenopptakelse av militære aktiviteter har imidlertid også styrket hans politiske posisjon. Ytre høyre, ledet av partiet Jewish Power, har sluttet seg til Netanyahus koalisjon igjen, som er betydelig foran en avgjørende budsjettavstemning. Et kontroversielt lovforslag ble også godkjent som ville endre sammensetningen av dommerutvalget, et trekk sett på som et forsøk på å politisere dommerutvelgelsen som en del av Netanyahu-regjeringens omfattende rettsreform.

Knesset har tatt et første skritt mot å stemme over en mulig selvoppløsning, men dette vil kreve å bestå alle fire behandlingene. Resultatet av den foreløpige avstemningen er derfor bare en del av et ennå uavklart politisk spill som vil avgjøre Israels fremtid.