Merkels modige skritt: bruddet med Kohl som rystet CDU!

Merkels modige skritt: bruddet med Kohl som rystet CDU!

Den 22. desember 1999 skjedde et politisk jordskjelv i Tyskland som rystet CDU. Angela Merkel, daværende generalsekretær i CDU, sendte et sjokkbølgelignende "skilsmissebrev" til tidligere kansler Helmut Kohl i "Frankfurter Allgemeine Zeitung", der hun sa at hendelsene som Kohl erkjente hadde forårsaket betydelig skade på partiet. Denne setningen representerte ikke bare Merkels dristige "all in", men markerte også et brudd med hennes tidligere mentor, som hadde dominert unionen i årevis. Denne prosedyren skjedde kort tid før et avgjørende møte i CDU-presidiet, der de alvorlige påstandene fra donasjonssaken skulle diskuteres, som kastet Kohl ut i en troverdighetskrise som var vanskelig å overvinne. WELT rapporterte.

Bedragets kappe

Donasjonsskandalen, som allerede hadde skapt overskrifter de foregående ukene, kastet en skygge over CDUs økonomiske praksis. Helmut Kohl innrømmet at han hadde akseptert opptil to millioner mark i kontantdonasjoner mellom 1993 og 1998 uten å rapportere dette til relevante myndigheter. Mens Kohl ikke ble anklaget for personlig berikelse, var ulovlig partifinansiering en tung belastning for partiets integritet. Angela Merkel ba om en omfattende etterforskning av påstandene og demonstrerte dermed tydelig sitt eget ønske om å avklare hva som skjedde, noe som nærmest virket som en frigjøringshandling for Kohl. Dette førte til at hun ble valgt som ny partileder bare noen måneder senere den 10. april 2000, da CDU befant seg i politisk grus. Wikipedia gir en oversikt.

I årene som fulgte ble det klart hvor avgjørende denne dagen var for Merkels politiske karriere. Artikkelen hennes ble den første gnisten for CDUs omstilling og markerte slutten på en æra. Kohl, som inntil slutten nektet å røpe navnene på store givere, ble møtt med skjebnen at tiden hans som ubestridt partileder tok en brå slutt. Merkel snakket om behovet for at partiet skal bli uavhengig av sin tidligere «krigshest» og pekte på fremtidens utfordringer. Denne klare posisjoneringen skilte dem fra de gamle strukturene og initierte deres oppgang til CDUs dominerende politiske skikkelse da nasjonen trengte en ny orden.