Provoserende julekrybbe i Stuttgart: Jesus som en slimete skapning?

Provoserende julekrybbe i Stuttgart: Jesus som en slimete skapning?

Julen 2025 sendte ARD en gudstjeneste fra den katolske kirken St. Maria i Stuttgart, noe som skapte stor begeistring. I stedet for en tradisjonell trefigur, lå en voksen mann, pakket inn i et slimete skall, på en halmhaug og skulle representere Jesus. Denne iscenesatte skildringen utløste sterke reaksjoner på sosiale medier, med brukere som sammenlignet karakteren med en «pustende romvesen» og kalte henne «syk og unormal». Politiske reaksjoner kom først og fremst fra medlemmer av CDU, som kritiserte skildringen heftig.

Dr. Klaus Nopper, byrådsleder i Stuttgart, beskrev produksjonen som "motbydelig" og understreket den upassende instrumentaliseringen av julehistorien i våkenens ånd. Maximilian Mörseburg, tidligere medlem av Forbundsdagen, sa at kirkene førte religion til absurditet og tok fra dens verdighet. Han understreket også at julen er siste kontakt med kirken for mange og at det er viktig å fremheve det vakre.

Forsvar for provokasjon

Presten Thomas Steiger, som feiret messen, avviste påstandene og forsvarte skildringen med å forklare at de ikke ønsket å provosere, men heller ikke ville lukke øynene for virkeligheten. Kunstneren Milena Lorek, som er ansvarlig for denne kontroversielle produksjonen, rettferdiggjorde kunsten hennes som et symbol på «et øyeblikk av usikkerhet mellom sikkerhet og nød». Det ble imidlertid stadig tydeligere at diskusjoner om kunstnerisk frihet og provokasjon i samfunnet er av sentral betydning.

Produksjonen minner om premieren på stykket «Sancta» i Stuttgart, som ble regissert av Florentina Holzinger. Også her er temaer som vold og seksualitet i forgrunnen og utfordrer publikum. I denne sammenhengen ble det registrert 18 førstehjelpstiltak under forestillingen. Diskusjonen om grensene for kunstnerisk provokasjon går gjennom hele kunstscenen og reiser spørsmålet om hvor grensene for kunstnerisk frihet går.

Grensene for kunstnerisk frihet

I følge funnene til Politics Culture, er kunstnerisk frihet beskyttet av grunnloven, men det er ingen klare begrensninger. Restriksjoner er kun mulig av konstitusjonelle grunner. Kunstbegrepet er fortsatt kontroversielt og inkluderer både sjokkerende og oppsiktsvekkende representasjoner. Det er avgjørende å skille om kunst bidrar til å respektere menneskeverdet eller krenker det.

Kritikerne er enige om at kunstneriske diskusjoner om kirkelige temaer alltid krever respekt og seriøs diskusjon. Kunst skal bygge broer og ikke rive dem ned, noe som er tydelig i den aktuelle debatten om produksjonen i Stuttgart. Balansen mellom provokasjon og respekt er nødvendig for både å synliggjøre det usynlige og for å sette verdighet og rettferdighet i forgrunnen.

Så langt har verken bispedømmet Rottenburg-Stuttgart eller SWR kommentert striden. I en tid hvor kunst og religion ofte kolliderer, gjenstår spørsmålet hvordan provokasjon kan helbrede og forene når det brukes klokt. Dette vil trolig være det sentrale temaet i videre diskusjoner om kunsten og dens sosiale rolle.