FPÖ Tulln kritiserer avskaffelsen av morsdagen: tradisjon teller!

FPÖ Tulln kritiserer avskaffelsen av morsdagen: tradisjon teller!

I dag, 21. mai 2025, har FPÖ Tulln-distriktsformann og statspartisekretær LAbg. Andreas Bors kritiserte vedtaket til en Tulln-barnehage om å erstatte morsdagen med en familiedag. Bors understreker viktigheten av tradisjoner og skikker, spesielt i skoler og barnehager. Han ser barnehagens begrunnelse, som bygger på mangfold, som utilstrekkelig og argumenterer for at i Østerrike er kvinner og menn likestilte og det er kun to kjønn: mann og kvinne. Slike utsagn gjenspeiler aktuelle samfunnsdebatter om kjønn og familie.

Diskusjonen om familie er ofte preget av idealiserte ideer, mens virkeligheten er mer mangfoldig og kompleks. I følge bpb.de, har en mangefasettert endring i familien blitt observert siden slutten av 1700-tallet. Denne endringen kan sees i ulike former: fra den tradisjonelle middelklassekjernefamilien til aleneforeldre og samboerforhold.

Endringen i familiestrukturer

Mangfoldet av familieformer har vært økende siden 1960-tallet, noe som ofte blir sett på som nødvendig for familiens overlevelse. Denne pluraliseringen fører imidlertid til at den borgerlige kjernefamilien eksisterer i ulike modeller for rollefordeling. Data fra 2011-mikrotellingen viser for eksempel at par med barn forfølger forskjellige arbeidsmodeller:

Mens diskusjonen om den tradisjonelle familien ofte tolkes som en krise, gir ikke empirien noen tegn til at familien går i oppløsning. Det viser snarere at familien fortsatt er en sentral institusjon som fyller både private og sosiale funksjoner. Historiske observasjoner som beskriver familiens forløp som en del av livssyklusen, gjør det klart at familiestrukturen i økende grad endrer seg og tilpasser seg samtidens omstendigheter. Andelen fødsler utenfor ekteskapet øker, og mange mennesker opplever ulike faser av å leve alene eller i ugifte forhold.

Familiepolitikkens utfordringer

Dagens utfordringer som mangel på barnehageplasser og ufleksible arbeidstider representerer betydelige hindringer for mange familier og begrenser deres valgfrihet. Ifølge bpb.de forblir ønsket om barn ofte sterkt, mens mange i realiteten forblir barnløse. Slike avvik kan påvirkes av emosjonelle og sosiale faktorer som styrer ønsket om å få barn. Denne utviklingen og utfordringene krever at familiepolitikken anerkjenner mangfold og fokuserer på å forbedre livskvaliteten for foreldre og barn.

Andreas Bors’ kritikk av barnehagens vedtak kan i denne sammenheng også sees som en del av en større samfunnsdiskurs som omhandler tradisjon, identitet og de skiftende verdiene i samfunnet.