ÖFB-konkurs: FPÖ raser over Prölls nominasjon som fotballsjef!

ÖFB-konkurs: FPÖ raser over Prölls nominasjon som fotballsjef!

Josef Pröll, tidligere visekansler og finansminister, vil bli valgt som ny president i det østerrikske fotballforbundet (ÖFB) 18. mai 2025. Denne nominasjonen har imidlertid allerede utløst en bølge av forargelse blant Frihetspartiet i Østerrike (FPÖ). FPÖs generalsekretær Michael Schnedlitz beskriver avgjørelsen som en "tragedie i ÖVP-systemet" og kritiserer skarpt Prölls utnevnelse.

Schnedlitz uttrykker bekymring for de politiske implikasjonene av denne nominasjonen og ser den som et "fatalt tegn for hele den østerrikske fotballen". Etter hans mening er det et «frektig maktgrep av ÖVP i sport» og en partipolitisk tilegnelse av fotball. Han snakker om «ren jobbprating» og sammenligner nominasjonen med utnevnelsen av Karl Nehammer som direktør for Den europeiske investeringsbanken.

Politisk påvirkning i idretten

Diskusjonen om sammenhengen mellom idrett og politikk er ikke ny. Det har vært kontroverser tidligere, spesielt rundt store sportsbegivenheter. For eksempel, under OL i Sotsji i 2014, ble diskriminering av LHBTQI+ fra den russiske staten mye diskutert. Til tross for protester og debatter om en mulig boikott, var mange land enige om at selv om sport og politikk har mange grensesnitt, representerer sport uunngåelig en plattform for politiske budskap.

Sport har et høyt mobiliserings- og oppmerksomhetspotensial. Det kan skape identitet og fremme samfunnsbygging. Kravet om et skille mellom sport og politikk stilles sjelden i disse dager. IOC-president Thomas Bach har beskrevet denne antakelsen som en «livsløgn», som bevisstgjør at sportsbegivenheter ofte er mer enn bare konkurranser.

Reaksjoner på nominasjonen

Reaksjonene på Josef Prölls nominasjon kaster også lys over idrettens utvikling i Østerrike. Mens FPÖ fordømmer politisk innblanding, kan hele fotballsektoren være i en avgjørende fase. Schnedlitz oppfordrer idrettsminister Martin Babler til å sette en stopper for det partipolitiske maktspillet og arbeide for mer selvstendighet i idretten.

Samlet sett reflekterer debatten rundt Prölls nominasjon og de tilhørende politiske reaksjonene den dypere kompleksiteten i det idrettspolitiske feltet, hvor det er nære forbindelser mellom ulike aktører og interesser. Idrettsorganisasjoner spiller en sentral rolle, og politikkens innflytelse viser hvor sammenvevd de ulike områdene er. Østerriksk fotball kan derfor befinne seg ved et veiskille hvor spørsmålet om uavhengighet og idrettens rolle i samfunnet må reforhandles.