Sosial søvnapné: Hvorfor helger blir en fare for søvnen din!

Sosial søvnapné: Hvorfor helger blir en fare for søvnen din!

En ny studie utført av et internasjonalt forskerteam ved Flinders University i Australia har identifisert en bekymringsfull form for søvnforstyrrelse kalt «sosial søvnapné». Denne formen for søvnapné viser at pustepauser forekommer betydelig hyppigere i helgene enn i uken, noe som indikerer påvirkningen av livsstil i helgene. Forskningen er basert på data fra over 70 000 forsøkspersoner over hele verden som ble undersøkt ved hjelp av spesielle søvnsensorer. Resultatene ble publisert i det anerkjente fagtidsskriftetAmerican Journal of Respiratory and Critical Care Medicinepublisert.

Som ekspress.at rapportert, er det spesielt påfallende at personer som legger seg senere i helgene eller inntar alkohol har en høyere risiko for obstruktiv søvnapné (OSA). Denne sykdommen får luftveiene til å innsnevres eller lukkes gjentatte ganger under søvn, noe som kan påvirke søvnkvaliteten betydelig og føre til en rekke helseproblemer, inkludert tretthet og konsentrasjonsvansker, samt økt risiko for hjertesykdom, diabetes og depresjon.

Helgeeffekten

Studien viser at pustepauser øker med 18 % i helgene, mens ekstra søvn på lørdager (45 minutter eller mer) øker risikoen med hele 47 %. Menn rammes av en økning på 21 %, mens økningen for kvinner kun er 9 %. Trenden er spesielt alvorlig blant de under 60 år, hvorav 24 % lider av mer alvorlige pusteproblemer enn eldre.

Forskerteammedlem Danny Eckert understreker at alkoholforbruk og uregelmessig søvnmønster er store påvirkningsfaktorer. I tillegg er de klassiske kliniske diagnostiske testene ofte ikke tilstrekkelige til å vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné, da de vanligvis bare utføres én dag i uken.

Symptomene på søvnapné

Som fra Apotek ser deg rundt Som forklart blir søvnapné diagnostisert når en pasient har minst fem pustepauser per time. Hvis du har 15 pustepauser som varer i minst ti sekunder, snakker du allerede om moderat søvnapné. I tillegg til tretthet på dagtid, inkluderer symptomene også konsentrasjonsproblemer, høy snorking og økt blodtrykk.

På lang sikt kan ubehandlede søvnapnépasienter møte alvorlige helsekonsekvenser, inkludert økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. En medisinsk diagnose stilles gjennom søvnstudier, og behandlingsalternativene spenner fra livsstilsendringer som vekttap til spesielle terapiapparater og kirurgiske prosedyrer.

Anbefalinger for forebygging

For å minimere risikoen for "sosial apné," anbefaler forskere en konsekvent søvnplan, stå opp til samme tid hver dag og konsekvent overholdelse av OSA-terapi. Derfor er den ideelle søvnvarigheten mellom syv og ni timer per natt for å fremme helse og redusere risiko.

Oppsummert understreker funnene i denne studien et presserende behov for videreutdanning og bedre diagnostikk innen søvnhelse. Det sanne omfanget av søvnapné kan være mer omfattende enn tidligere antatt.