Nettjakt: Steiermark Artur kjemper mot feilinformasjon!

Nettjakt: Steiermark Artur kjemper mot feilinformasjon!

11. juni 2025 skjedde en tragisk skyting på en videregående skole i Graz. Denne hendelsen forårsaket ikke bare frykt og sjokk, men brakte også farene ved digital vold i fokus. En mann fra det sørvestlige Steiermark, ved navn Artur, ble mål for massive hatmeldinger og trusler fordi han hadde samme navn og initialer som gjerningsmannen. Siden tirsdag kveld har han blitt oversvømmet av en storm av angrepsorienterte meldinger, som til og med har spredt seg internasjonalt, blant annet i Frankrike.

Arturs venner og bekjente mener han er gjerningsmannen, noe som eskalerer situasjonen ytterligere. Artur beskriver ekle meldinger og til og med drapstrusler rettet mot ham, som tvang ham og familien til å overnatte fra tirsdag til onsdag på forskjellige steder av sikkerhetsmessige årsaker. Ifølge hans egen innrømmelse er han veldig redd for mulig vigilante-rettferdighet, noe som illustrerer de drastiske effektene av feilinformasjon på Internett.

Rollen til digital vold

Janina Steinert, professor i global helse ved det tekniske universitetet i München, understreker de vidtrekkende konsekvensene av slike angrep i en studie om digital vold. I sin forskning viser hun at nesten annenhver politisk aktive person som ble rammet av digital vold måtte tilpasse kommunikasjonen. Dette fører til at innhold endres og plattformer besøkes sjeldnere. Nesten én av fire berørte kvinner har til og med vurdert å trekke seg fullstendig. Disse alarmerende tallene illustrerer hvor mye digitale angrep setter demokratisk sameksistens i fare, som Yvonne Magwas, CDU-medlem av Forbundsdagen, advarer.

Oppfordringen til rask handling støttes av Anna-Lena von Hodenberg, administrerende direktør i HateAid. Hun etterlyser at det opprettes kontaktpunkter innad i partene for de berørte og at klager forfølges konsekvent. Samtidig er det oppfordringer til at operatører av sosiale medieplattformer skal knyttes tettere til lov om digitale tjenester (DSA) for å iverksette aktive tiltak mot hatkommentarer og feilinformasjon.

Teknologisk dimensjon ved digital vold

Et annet fenomen som bidrar til digital vold er apper for ansiktsbytte. De lar brukere lage bilder og videomateriale som virker realistiske, men som ikke er tatt opp. Brukere av sosiale medier kan montere ansikter på bilder av andres kropper, ofte på en seksualisert og uten samtykke. Dette skjer på bakgrunn av at flertallet av slik manipulasjon er rettet mot kvinner og ofte tar form av pornografi uten samtykke. Studier viser at rundt 90 til 95 % av alle deepfakes er i denne ekstremt problematiske kategorien.

Uten effektive beskyttelsestiltak fra app-operatører og politikere er det å frykte at manipulert innhold vil fortsette å bli distribuert uhindret. Arturs sak illustrerer på en levende måte de vidtrekkende konsekvensene av digital vold og feilinformasjon – et tema som også blir stadig viktigere i den bredere samfunnsdebatten om å beskytte enkeltpersoner mot slike trusler.

Artur har nå kontaktet politiet, men kan bare vente på at de tar ytterligere grep mens den digitale jakten mot ham fortsetter. Saken hans viser på imponerende vis hvor raskt feilinformasjon sprer seg på Internett og den dramatiske innvirkningen det kan ha på de som ikke er involvert. Fotballklubben Artur tilhører har allerede svart og organisert juridisk støtte for å hjelpe ham i denne vanskelige tiden.

Relevansen til disse emnene er bredere enn det kan virke ved første øyekast. Den offentlige diskusjonen om hat på nett og plattformers ansvar blir stadig mer presserende for å forhindre slike hendelser i fremtiden.

For mer informasjon om digital vold og dens effekter, besøk National Geographic og HateAid.

For detaljert rapportering om Arturs sak, se her oe24.