Kina: Trumps Harvard-forbud forverrer USAs image for studenter

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Trump-administrasjonen forbyr Harvard å registrere internasjonale studenter, noe som øker Kinas bekymring for økende rivalisering mellom USA og Kina. Eksperter advarer om at dette kan skade USAs image globalt.

Die Trump-Regierung verbietet Harvard die Einschreibung internationaler Studenten, was Chinas Besorgnis über eine steigende US-China Rivalität verstärkt. Experten warnen, dies könnte das Bild der USA global schädigen.
Trump-administrasjonen forbyr Harvard å registrere internasjonale studenter, noe som øker Kinas bekymring for økende rivalisering mellom USA og Kina. Eksperter advarer om at dette kan skade USAs image globalt.

Kina: Trumps Harvard-forbud forverrer USAs image for studenter

Trump-administrasjonens avgjørelse Harvard University for å nekte påmelding av internasjonale studenter, har laget bølger i Kina. Tjenestemenn og kommentatorer ser på dette gjennom én linse: den økende rivaliseringen mellom Washington og Beijing.

Politiske spenninger og utdanning

En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet sa fredag: "Kina har alltid avvist politiseringen av utdanningssamarbeid." Han la til at det amerikanske grepet bare vil "skamme sitt eget image og omdømme i verden." Det var lignende reaksjoner på sosiale medier i Kina, inkludert bemerkningen: «Det er gøy å se dem ødelegge sin egen styrke», som fikk mange likes på Weibo-plattformen.

En annen kommentar lød: "Trump har kommet til unnsetning igjen," med henvisning til en hashtag om nyheten som hadde titalls millioner visninger. "Å rekruttere internasjonale studenter er... den viktigste måten å tiltrekke seg de beste talentene på! Med den veien avskåret, vil Harvard fortsatt være den samme Harvard?"

Konflikt mellom Harvard og den amerikanske regjeringen

Kunngjøringen fra Department of Homeland Security (DHS) representerer en klar eskalering i konflikten mellom det eldste og rikeste Ivy League-universitetet og Det hvite hus. Dette er en del av et større arbeid for å ta kontroll over internasjonale studenter i USA som en del av en immigrasjonsbølge. Trump-administrasjonen har allerede tilbakekalt hundrevis av studentvisum i nesten alle stater, en del av en bredere immigrasjonsoffensiv.

Spenninger mellom Harvard og Trump-administrasjonen har eksistert i flere måneder, og administrasjonen krever endringer i universitetets campusdrift. Fokus er på utenlandske studenter og ansatte som deltok i kontroversielle protester på campus knyttet til konflikten mellom Israel og Hamas.

Økende geopolitisk konflikt

Tilbakekall av visum er imidlertid ikke bare en konflikt mellom et universitet og presidenten i USA. Det er også det siste uttrykket for en stadig dypere splid mellom to supermakter. I årevis har Kina sendt flere internasjonale studenter til USA enn noe annet land. Disse dype utdanningslinjene blir nå omformet av en økende geopolitisk rivalisering som er... pågående handels- og teknologikonflikt har antent.

Harvards reaksjon

DHS-sekretær Kristi Noem sa i en uttalelse: "Denne administrasjonen holder Harvard ansvarlig for å fremme vold, antisemittisme og samarbeide med det kinesiske kommunistpartiet på campus." De uttalelse av DHS inkluderte påstander om bånd mellom Harvard og kinesiske institusjoner eller individer knyttet til militærrelatert forskning. Det er også bånd til en enhet svartelistet av Trump-administrasjonen for påståtte menneskerettighetsbrudd.

Harvard svarte ikke på en forespørsel fra CNN om de påståtte partnerskapene. På sin hjemmeside sa universitetet at det er "forpliktet til å opprettholde muligheten til å være vertskap for internasjonale studenter og lærde fra mer enn 140 land som beriker universitetet og dette landet."

Innvirkning på internasjonale studenter

Evnen til amerikanske eliteuniversiteter til å tiltrekke seg de beste studentene fra hele verden har lenge vært sett på som en kritisk faktor i USAs vitenskapelige og teknologiske styrke, samt en viktig inntektskilde for disse institusjonene. DHS-beslutningen hindrer ikke bare Harvard fra internasjonal påmelding for det kommende studieåret, men krever også at nåværende internasjonale studenter overfører til et annet universitet for å opprettholde sin status.

Internasjonale studenter utgjør mer enn en fjerdedel av Harvards studentmasse, med de fra Kina som representerer den største internasjonale gruppen, sa en statistikk fra Harvards internasjonale kontor.

Blant disse studentene er Fangzhou Jiang, 30, en student ved Harvards Kennedy School som ikke kunne tro at universitetets status var i fare og umiddelbart begynte å stille spørsmål ved om visumet hans fortsatt var gyldig. "Jeg ble helt sjokkert i noen minutter. Jeg trodde aldri at administrasjonen kunne gå så langt," sa Jiang, som også er grunnleggeren av et pedagogisk konsulentfirma som hjelper utenlandske studenter å komme inn på eliteuniversiteter i USA.

Fremtiden for utdanningsrelasjoner

Harvard har trent mange fremtredende kinesiske skikkelser som tidligere visepremier Liu He, som spilte en nøkkelrolle i forhandlingen av fase én-handelsavtalen under Trumps første periode. Men disse forholdene har blitt undersøkt i økende grad de siste årene ettersom USA i økende grad ser på Kina som en teknologisk rival og en trussel mot sin egen supermaktsstatus. Mer enn 277 000 kinesiske studenter studerte i USA i studieåret 2023-2024, ned fra over 372 000 i toppåret 2019-2020 - en nedgang som faller sammen med Covid-19-pandemien, men også økende spenninger mellom de to regjeringene.

Økende nasjonalistisk sentiment og vektlegging av nasjonal sikkerhet i Kina har også ført til en nytenkning av verdien av amerikanske kontra kinesiske universiteter.

Påvirkning på fremtidige generasjoner

Department of Homeland Securitys påstander om Harvards institusjonelle bånd til enheter og individer med militærrelaterte bånd gjenspeiler dyptliggende bekymringer i Washington om Kinas tilgang til sensitiv amerikansk teknologi gjennom akademia. For å adressere den opplevde trusselen fra kinesiske studenter som driver spionasje på amerikansk jord, innførte Trump et forbud i løpet av sin første periode som effektivt hindrer vitenskapelige, teknologiske, ingeniør- og matematikkutdannede (STEM) fra militærtilknyttede kinesiske universiteter fra å motta visum til USA.

Denne utviklingen har bekymringsfulle implikasjoner for mange studenter som nå lever i usikkerhet om sin akademiske og profesjonelle fremtid. Allerede har minst et dusin seniorakademikere med røtter i Kina som jobbet i USA akseptert stillinger ved fremtredende universiteter i Kina de siste årene. For studenter som Sophie Wu, 22, fra Sør-Kina, som ble tatt opp til et graduate-program ved Harvard i høst, føles situasjonen som et politisk gissel: «Jeg hadde ikke forventet at administrasjonen skulle ta en så irrasjonell beslutning, og jeg føler at dette er mer en straff enn en politisk beslutning.»

Endringene i utdanningssystemet og de geopolitiske spenningene mellom USA og Kina kan påvirke fremtidige utdanningsforhold betydelig.