Høyreradikal Müller: Satire viser den mørke siden av Tyskland!

Høyreradikal Müller: Satire viser den mørke siden av Tyskland!

Et nytt verk av regissør Nuran David Calis står på programmet på Schauspiel Frankfurt: "Leaks. Fra Mölln til Hanau". Premieren finner sted førstkommende lørdag. Denne skarpe satiren undersøker Tysklands historie siden 1945, som er sammenvevd med høyreekstremisme. Calis tar for seg viktige rasistiske hendelser, som starter med drapene i Mölln i 1992, gjennom NSU-drapene, til angrepet i Hanau. De fire skuespillerne legemliggjør ulike karakterer fra klovner til konstitusjonelle agenter og kommenterer i en form som konfronterer kjente mennesker med reaksjonære ideologiers brutalitet. Som tidligere rapportert på hessenschau.de, ønsker Calis å bruke denne satiren, som fungerer som kunstnerisk motstand, for å gi seerne en følelse av myndiggjøring og for å kjempe mot frykten drevet av høyreekstreme krefter.

Samtidig en bekymringsfull virkelighet

Denne premieren kommer i en kontekst der de tyske debattene om migrasjon og samfunn viser bekymringsfulle tendenser. Mens Calis nevner satirens egnethet for å avsløre absurditetene og dumheten til høyreorienterte strukturer, refererer dette også til gjeldende samfunnskritikk, som blir tydelig i filmen «He's Back». I denne filmen, som rapportert på kunstundfilm.de, blir den historiske Adolf Hitler, fantastisk legemliggjort av Oliver Masucci, kastet inn i den moderne verden. Hans tilbakekomst er iscenesatt som en deprimerende satire der innbyggernes reaksjoner viser en uhyggelig innsikt: mange hilser lederen som om han kunne være en ny TV-stjerne. Det hylende flertallet, som viser forståelse for sine dummeste fordommer, presenteres av filmens skapere som en kommentar til et land der invasive og populistiske synspunkter trives under radaren.

I begge prosjektene blir det tydelig at kunst ikke bare fungerer som underholdning, men også som et slags våpen mot de skumle strømningene i samfunnet. Mens Calis ønsker å avsløre forviklingen mellom høyreekstremisme og myndighetene, viser «Han er tilbake» på sin egen måte hvordan farlige ideologier igjen kan trenge gjennom sosial bevissthet. I denne forstand understreker begge institusjonene hvor viktig saken er og oppfordrer folk til å stille kritiske spørsmål ved sin egen posisjon.

En intensiv diskurs om farene fra høyresiden er mer nødvendig enn noen gang og fremheves både på kino og i film.