Ulver i Kärnten: Seier av sunn fornuft eller forestående fare?

Ulver i Kärnten: Seier av sunn fornuft eller forestående fare?

EUs siste beslutning om å senke beskyttelsesstatusen til ulv skaper bitre diskusjoner og ramaskrik blant bønder i Kärnten. Som Carinthian Chamber of Agriculture rapporterer, ble denne avgjørelsen feiret som en "seier for sunn fornuft". President Siegfried Huber ser på den ukontrollerte spredningen av ulv som ikke lenger bærekraftig. Han og andre landbruksrepresentanter etterlyser nå umiddelbare endringer i det juridiske rammeverket, særlig Bernkonvensjonen og habitatdirektivet, for å avlaste beitedriften. I Europa har ulvebestanden vokst til rundt 20.300 dyr, noe som fører til at rundt 65.000 husdyr blir drept hvert år, fortsatte Huber.

Landbruksreaksjoner

Reaksjonene på vedtaket har vært gjennomgående positive i et landbruksperspektiv. Landbruksoffiser Martin Gruber beskrev utviklingen som et "viktig første skritt" for EU-dekkende ulveforvaltning. Nyheten ble også feiret på politisk nivå: Landbruksminister Norbert Totschnig ser på dette som en milepæl for enklere regulering av det store rovdyret. Totschnig advarte om at problemet går langt utover tap av dyr, ettersom ulver i økende grad mister frykten for mennesker. I denne sammenhengen understreket han behovet for å forhindre ulveangrep for å garantere sikkerheten til bestanden.

Situasjonen forverres imidlertid av spørsmålet om hvor lang tid det kan ta før det rettslige rammeverket faktisk er justert. Ifølge LK-president Huber kan en vetoutfordring mot vedtaket fortsatt ha effekt innen tre måneder, men anses som usannsynlig. Det gjenstår derfor å se hvor raskt EU og dets medlemsland vil handle. Mens talsmenn presser på for å lempe beskyttelsesstatusen, advarer miljøgrupper som WWF om de mulige negative konsekvensene av denne avgjørelsen og etterlyser økt besetningsbeskyttelse i stedet. WWF-ekspert Christian Pichler beskrev avgjørelsen som et "falsk signal" og ba om mer vitenskapelig baserte tiltak for å beskytte flokkene.

Utviklingen viser en ubalanse mellom landbrukets interesser og artsvern, og presset øker på EU for å endelig finne en løsning som yter rettferdighet til begge sider. De kommende ukene vil være avgjørende for å se om endringene i retningslinjene faktisk implementeres og hvilke videre skritt de europeiske institusjonene tar.