Putin utløser den største luftoffensiven: Ukraina er i ekstrem beredskap!

Putin utløser den største luftoffensiven: Ukraina er i ekstrem beredskap!

USAs president Donald Trump har kritisert Vladimir Putin hardt for de nye angrepene på Ukraina. I en offisiell uttalelse beskrev han de massive luftangrepene som viktig, men også uansvarlig oppførsel fra den russiske presidenten. Trump finner det faktum at Putin brukte hundrevis av droner og missiler spesielt forkastelig. Putin beordret angivelig det største luftangrepet siden starten av krigen. Mandag kveld ble det talt opp 355 droner og ni kryssermissiler, som er ny rekord, da den forrige var på 298 droner. Det var nasjonalt luftvarsling i Ukraina, spesielt i Kiev, samt i nord, øst og sør i landet. Trumps spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg, kritiserte angrepene som et «vilkårlig drap på kvinner og barn», og fremhevet krigens grusomme virkelighet.

Intensiteten av disse angrepene er alarmerende, ettersom den forrige russiske offensiven de foregående nettene allerede hadde resultert i tolv dødsfall og nesten 80 skadde. President Zelensky beskrev luftangrepene som de verste siden begynnelsen av konflikten og ba om mer press på Russland. Bevis på høy droneproduksjon i Russland, som leverer opptil 4000 enheter til frontlinjen hver dag, øker bekymringen. Putin hadde allerede i april varslet at det var mangel på våpen. Dagens situasjon kan tyde på at slike angrep vil bli den nye normen i den pågående krigen.

Militær og politisk dynamikk

I mellomtiden advarer statsviter Sabine Fischer fra Science and Politics Foundation at Russland ønsker å vise styrke med disse opptrappingsstrategiene. Ifølge henne kan denne oppførselen også være et signal til Washington og EU. Til syvende og sist har Russland ikke bare som mål å bryte den ukrainske befolkningens motstandsvilje, men forfølger også langsiktige strategiske mål. Ifølge analysen av situasjonen har begge sider forsøkt å maksimere sine politiske mål siden 2014, uten å kunne mobilisere overlegne krefter.

Krigen, som startet med annekteringen av Krim i 2014, har nå blitt en av de største regionale konfliktene i Europa siden slutten av andre verdenskrig. Til tross for betydelig militant innsats har Russland problemer med å balansere sine politiske mål med militære kapasiteter. På den annen side var Ukraina, som fortsetter å kjempe for sin eksistens, i stand til å gjenerobre over halvparten av territoriene som er tapt siden 24. februar 2022. Men utfordringene er fortsatt store, og begge siders evne til å innrette sine strategier med de nødvendige militære midlene vil bli påvirket av internasjonal støtte.

Internasjonale reaksjoner og videre utvikling

Internasjonale reaksjoner på de nylige russiske angrepene er forskjellige. Forbunds utenriksminister Johann Wadephul har tydelig fordømt angrepene som et menneskerettighetsbrudd. Til tross for opptrappingene er det også diplomatisk innsats, som utveksling av 1000 fanger mellom Russland og Ukraina. I denne sammenhengen har Trump formulert sitt mål om å stoppe blodsutgytelsen og normalisere forholdet til Russland.

Samtidig er den nukleære dimensjonen av konflikten fortsatt et alvorlig problem. Trusselen om atombruk har ennå ikke ført til faktisk eskalering, men den lar Russland reposisjonere seg over tid. Til tross for den eksisterende mobiliseringen av ressurser og presset ved fronten, er startsituasjonen i denne utmattelseskrigen fortsatt ekstremt spent, med et usikkert utfall for begge sider. Det ukrainske luftvåpenet har allerede utviklet en forsvarsstrategi for å nøytralisere russisk luftoverlegenhet, men konsekvensene og forløpet av krigen er fortsatt vanskelig å forutse.