Østerrikes sikre nøytralitet: En tynn linje mellom fred og militær

Østerrikes sikre nøytralitet: En tynn linje mellom fred og militær

Østerrikes kansler Christian Stocker er midt i en politisk storm mens han forbereder seg til det spesielle toppmøtet for EUs stats- og regjeringssjefer som skal ta opp utfordringene i sammenheng med krigen i Ukraina og det europeiske forsvaret. Da Stocker tok på seg oppgaven, ble han umiddelbart konfrontert med presserende spørsmål, spesielt om behovet for en felles europeisk tilnærming til sikkerhet. Han understreket at «vendepunktet har kommet til EU» og at alle europeiske stater, inkludert Østerrike, trenger robust beskyttelse. Høyt Liten avis Landets nøytralitet trenger ikke å bety at det ikke kan spille en aktiv rolle i den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Kansleren understreket at for en "bærekraftig og rettferdig fred" var det avgjørende å inkludere Ukraina i forhandlinger. "Det er i vår interesse at det ikke er noen diktert fred i Ukraina," sa han. Utenriksminister Beate Meinl-Reisinger gjentok også at forhandlinger uten Ukraina neppe vil føre til fred. Det var også en debatt om mulige EU-betalinger til Ukraina, som ble avvist av FPÖ. Høyt OTS.at Behovet for en samlet europeisk tilnærming ble imidlertid understreket, da krigen ikke bare påvirket Ukraina, men også Østerrikes interesser.

Skarp kritikk og klare standpunkter

FPÖ var på sin side bekymret for EU-strategien og krevde en klar avvisning av EUs utvikling til et «krigssamfunn». Stocker forsvarte seg mot slike anklager og gjorde det klart at man måtte opptre pragmatisk ut fra nye omstendigheter. Han ba om en samlet europeisk stemme i forhandlingene og understreket viktigheten av militær forberedelse som en del av EUs forsvarsstrategi, uten at dette setter Østerrikes nøytralitet i fare. Han avviste også en mulig "gjeldsunion" og argumenterte for at Østerrike ikke skulle gå med på ytterligere betalinger til Ukraina for å fortsette krigen, slik FPÖ hadde krevd.

Meningsmangfoldet innad i regjeringen ble tydelig under diskusjonen, der statsråd Plakolm så balansen mellom nasjonalt ansvar og europeisk evne til å handle som sentral. "Europa må ha en plass i verden og ikke bare være en bonde av globale makter," sa hun. Samtidig, etter den pågående volden i Midtøsten, ble det sendt et fornyet hastesignal til EU for å proaktivt gå videre med mulige løsninger for fred og sikkerhet.