Eksperter advarer: Østerrikes budsjettplan truer med en kritisk underskuddsgrense!

Eksperter advarer: Østerrikes budsjettplan truer med en kritisk underskuddsgrense!

Tirsdag 2. juni 2025 møtes Budsjettnemnda til tradisjonell budsjettbehandling. Inviterte eksperter har allerede på forhånd uttrykt betydelig kritikk av regjeringens budsjettforslag. Ekspertene er enige om at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige til å overkomme de kommende årenes økonomiske utfordringer. Finansminister Markus Marterbauer (SPÖ) spår et budsjettunderskudd som vil falle fra 4,7 % til 4,5 % av BNP. Det forventes et underskudd på 4,2 % neste år, med begge tallene godt over 3 %-grensen satt av EU.

Gitt denne situasjonen kan EU sette i gang en prosedyre for uforholdsmessig underskudd før sommeren. For å lette på det økonomiske presset er det planlagt besparelser på syv milliarder euro i 2023 og 10,3 milliarder euro for 2026. De største besparelsene bør oppnås ved å avvikle klimabonusen og kutte i bevilgningene.

Kritikk fra ekspertene

Christoph Badelt, leder av Finansrådet, etterlyste flere tiltak under høringen og understreket at «mange flere skarpe og ubehagelige politiske vedtak» vil kreves for å komme tilbake under grensen på 3 % underskudd innen 2028. Reformer på områdene pensjon og helse er også påtrengende. Margit Schratzenstaller fra Wifo, som var invitert av De Grønne, ser på kuttene i klimatiltak som en «nedtur», men vurderer budsjettet totalt sett som positivt. Hun understreker behovet for å øke inntektene.

På vegne av NEOS uttrykker Monika Köppl-Turyna bekymring for mangelen på strukturreformer og den økende skattesatsen. Hun anser konsolideringsveien som urealistisk og etterlyser ytterligere besparelser på fem milliarder euro innen 2028. Martin Gundinger fra Austrian Economics Center, som ble foreslått av FPÖ, kritiserer også de høye offentlige utgiftene og den økende gjelden.

Georg Feigl fra Arbeidskammeret, nominert av SPÖ, kritiserer den utilstrekkelige byrden på velstående borgere og de overdrevne kuttene som rammer lavinntektsgrupper.

Budsjettutvikling og EU-krav

Diskusjonen om budsjettutviklingen er i sammenheng med den føderale regjeringens økende netto finansieringsbehov, som forventes å nå 15,4 milliarder euro i de første ni månedene av 2024. Utbetalingene er allerede 13,1 % høyere enn i fjor, noe som reflekterer økende pensjonsbyrder og høyere utgifter på andre områder. Samtidig har det vært en svak utvikling i inntektene, spesielt innen omsetningsavgift og eiendomsavgift. På denne bakgrunn forventer ulike institusjoner at Maastricht-underskuddet for 2024 vil være mellom 3,3 % og 3,9 % av BNP.

Reformen av stabilitets- og vekstpakten, vedtatt av EUs ministerråd 29. april 2024, vil få ytterligere innvirkning på budsjettforvaltningen til medlemslandene. Denne reformen skal forenkle reglene for statsgjeld og budsjettunderskudd, samtidig som det i større grad tas hensyn til landenes individuelle situasjon. I fremtiden må land med høy gjeld redusere gjeldsgraden med 1 % årlig, mens land med gjeldsnivå mellom 60 og 90 % må redusere den med 0,5 %. Kritikere advarer imidlertid om at disse reglene kan hindre nødvendige investeringer i klimavern og sosiale områder.

Under høringen forventes det at budsjettforslaget deretter behandles kapittel for kapittel i Budsjettnemnda. Debatten i plenumsmøtet begynner 16. juni, med budsjettloven som skal vedtas først; Den endelige avgjørelsen om dobbeltbudsjettet er berammet til 18. juni.

Totalt sett er det klart at den østerrikske regjeringen står overfor utfordringen med å ikke bare overholde EU-kravene, men også ta hensyn til den opphetede politiske debatten og de ulike ekspertuttalelsene for å skape et bærekraftig og fremtidsrettet budsjettforslag.