Elfriede Jelinek: Jeg er ikke død! – Falske nyheter sjokkerer fansen

Elfriede Jelinek: Jeg er ikke død! – Falske nyheter sjokkerer fansen

Tirsdag ettermiddag 17. juni 2025 spredte nyhetene om det angivelige dødsfallet til den østerrikske nobelprisvinneren i litteratur Elfriede Jelinek (78) seg raskt på Internett. Kontoen på X (tidligere Twitter) som spredte meldingen viste seg senere å være en bløff. Situasjonen synliggjør utfordringene falske nyheter på sosiale medier gir. Den østerrikske forfatteren reagerte rolig på denne falske rapporten og forklarte: "Det er andre gang jeg er død. Jeg er i live."

Nyheten om Jelineks påståtte død ble opprinnelig lagt ut på den falske kontoen klokken 13.40. Hoffen kom frem klokken 14.08. da operatøren av kontoen, den italienske journalisten Tommasso Debenedetti, innrømmet at det var en bløff. Debenedetti er ikke fremmed for verden av falske rapporter: han skapte allerede oppsikt i 2020 med en falsk dødsrapport om operastjernen Plácido Domingo. Deretter bekreftet Nora Gottschalk, talskvinne for Rowohlt, at rapporten om Jelineks død ikke var sann. Tallrike østerrikske og tyske medier, inkludert "Der Standard", rapporterte først om den falske rapporten og ba senere om unnskyldning for å ha spredt den.

Problemet med falske nyheter

Denne episoden er ikke et isolert tilfelle, men er en del av en bekymringsfull utvikling som blir stadig viktigere i den digitale tidsalderen. Som bpb rapporterer, er det en økende spredning av falske nyheter, feilinformasjon og desinformasjon, som bevisst spres på sosiale medier. Slik falsk eller villedende informasjon truer ikke bare offentlig tillit til media, men også til politiske institusjoner.

Forskning viser at usikkerheten forårsaket av falske nyheter også skyldes lav tillit til media. Spesielt valgåret 2016, der Donald Trump ble valgt til president, og Brexit-avstemningen satte fart på debatten om falske nyheter. Vitenskapelige studier har avdekket at mindre enn 1 % av innholdet som brukere ser på sosiale nettverk er klassifisert som falske nyheter. Likevel kan selv små mengder feilinformasjon ha en betydelig innvirkning på meningsdannelse og valgresultater.

Tiltak for å bekjempe desinformasjon

Ulike initiativ er tatt for å bekjempe spredningen av falske nyheter. EU har lansert programmer som EU vs. Disinfo og European Digital Media Observatory for å takle desinformasjon. Mediekunnskap blir også sett på som en sentral tilnærming til å bekjempe falske rapporter. Det handler ikke bare om å formidle kunnskap, men også om å kritisk granske medieinnhold.

I forbindelse med Jelineks falske rapport blir det spesielt tydelig hvor viktig det er å bli informert om mekanismene for feilinformasjon. Mediekompetanse er avgjørende for å fremme tillit til anerkjente informasjonskilder og for å gjenkjenne tvilsomt innhold. Episoden om Elfriede Jelinek viser ikke bare risikoen ved falske nyheter, men også behovet for forbedret medieundervisning i samfunnet.