Armin Wolf i kampen mot hat på Internett: Er rettsstaten maktesløs?

Armin Wolf i kampen mot hat på Internett: Er rettsstaten maktesløs?

Å håndtere hat på Internett kan fortsatt beskrives som en juridisk utfordring. Armin Wolf, ORF-ZiB-programleder, tar opp de hjelpeløse forsøkene på å iverksette tiltak mot fornærmelser og kriminelt innhold på Plattform X i et nåværende blogginnlegg. Wolf blir jevnlig konfrontert med kvinnefiendtlige, rasistiske og politisk ekstreme oppslag som spres av en anonym konto. Til tross for nasjonale og EU-rettslige reguleringer, som Hate on the Internet Combat Act fra 2021, er mulighetene for å håndheve loven usikre. Som Wolf rapporterer, hadde en rapport til X ingen effekt overhodet fordi selskapet ikke så noe brudd på sine egne retningslinjer.

I september 2024 inngav advokaten Philipp Längle fra Vorarlberg en straffeklage mot den ukjente forfatteren og søkte frigivelse av brukerdataene. Men Kriminaldomstolen i Wien utstedte en informasjonsordre som ble ignorert av X. I likhet med det irske rettsvesenet, som erklærte seg inhabil på grunn av at data ikke ble lagret fysisk, ble også innsatsen i USA sett på som mislykket. Amerikanske myndigheter klassifiserte det ikke som en prioritert forbrytelse. Disse erfaringene viser at selv fremtredende personer med juridisk støtte ikke har noen sjanse mot fiendtligheten.

Utfordringer ved lov om digitale tjenester

For å bekjempe slike problemer trådte Digital Services Act (DSA) i kraft 17. februar 2024. [Tagesschau] rapporterer at dette juridiske rammeverket tjener til å iverksette raskere tiltak mot ulovlig innhold på Internett, og spesielt for å bekjempe hat og hatytringer på sosiale nettverk. Store plattformer, som regnes som «portvoktere» og har over 45 millioner brukere i EU, er forpliktet til å rapportere mistenkte tilfeller til myndighetene og fjerne ulovlig innhold i tide. I henhold til denne loven har leverandører som X også et ansvar for å beskytte mindreårige og ta hensyn til de psykologiske effektene av tjenestene deres.

Til tross for denne fremgangen ser det ut til at det fortsatt er mange usikkerhetsmomenter som kan føre til langvarige rettssaker. Kritikere, som parlamentsmedlem Patrick Breyer, advarer om at definisjonen av krenkelse er problematisk og at land potensielt kan få slettet innhold som bare er ulovlig på deres territorium over hele Europa.

Tiltak for å bekjempe hat

I tillegg til DSA, tilbyr "Hate on the Internet Combating Act" utvidede juridiske muligheter for å bekjempe hat på Internett. De rettslige tiltakene omfatter blant annet rettslig sletting av hatoppslag og enklere identifisering av gjerningspersoner dersom dette blir bedt om fra regionretten. Ofre for netthat drar også nytte av psykososial og juridisk støtte uten kostnadsrisiko, noe som forbedrer deres situasjon betydelig.

Justisdepartementet er også medlem av «No Hate Speech»-utvalget, som har vært aktiv siden 2016 og driver viktig bevisstgjøringsarbeid. Likevel er det tydelig at rettssikkerheten og eksisterende regler som DSA ofte oppfattes som tannløse. Wolf trekker en kritisk konklusjon: Veien til rettslige skritt mot hatoppslag er fortsatt arbeidskrevende og frustrerende, noe som gjør strukturene til plattformkapitalismen til et betydelig hinder.

Gitt alle disse utfordringene, er den juridiske kampen mot netthat fortsatt et sentralt sosialt spørsmål som krever omfattende handling og tett samarbeid mellom lovgivere, plattformer og det sivile samfunn.