Energikrise rammer hjemlige husholdninger: én av fem personer kan ikke betale!

Energikrise rammer hjemlige husholdninger: én av fem personer kan ikke betale!

Energikrisen i Østerrike legger mer belastning på husholdningene enn noen gang. I følge ferske rapporter kan nesten 20 prosent av befolkningen ikke betale regningene i tide. Dette skjer på bakgrunn av sterkt økende energikostnader, som skaper merkbare begrensninger i folks hverdag. 46 prosent av husholdningene har allerede gjort restriksjoner i hverdagen på grunn av prisøkninger, mens 90 prosent aktivt prøver å redusere energiforbruket. Ifølge Kosmo er bekymring for egen økonomi allestedsnærværende.

Situasjonen gjenspeiles også i de økende strømregningene, som 46 prosent av de spurte la merke til, med 14 prosent som rapporterte en prisøkning på minst 31 prosent. Kun 25 prosent klarte å registrere stabilitet i strømprisene sine, mens 20 prosent tjente på reduserte kostnader, selv om disse nedgangene vanligvis ikke er betydelige. I tillegg oppga 57 prosent av de spurte at elnettavgiftene hadde økt, mens 49 prosent også oppga det samme for gassprisene.

Konsekvenser av prisøkninger

I det forstyrrede forsyningslandskapet er virkningene ikke bare økonomiske. En studie basert på data fra [DIW](https://www.diw.de/de/diw_01.c.952765.de/publikationen/wochenbericht/2025_20_1/in_de r_energiekritik_sparten_private_küchenenergie_auch_stark_aus_nichtmonetaeren_gruenden.html) viser at energiforbruket til oppvarming også går ned av ikke-monetære årsaker. Denne analysen er basert på varmeregninger og fremhever stigningsnivåene og deres innvirkning på ulike bygningstyper. En nøyaktig påvirkning på forbruket kan bestemmes, mens vær og hjemmekontorbruk også tas i betraktning.

I gjennomsnitt bruker husholdningene 3,7 prosent av inntekten på energi, noe som betyr merutgifter på rundt 2.828 euro årlig. Det er stor ubalanse mellom høyinntekts- og lavinntektshusholdninger. Husholdningene med lavest inntekt må bruke 4,3 prosent av inntekten sin på energi, mens husholdningene med høyest inntekt bare må bruke 1,5 prosent, som en studie fra RWTH Aachen viser.

Befolkningsreaksjoner og tilpasninger

Befolkningen som helhet reagerer på denne utviklingen med endret forbrukeratferd og høy grad av usikkerhet. Årlige sammenligninger viser et presserende behov for å spare energi. Trenden mot bruk av fornybar energi er økende: 21 prosent av befolkningen bruker allerede strøm fra egen produksjon, mens 20 prosent bruker ved eller pellets til oppvarming, spesielt i landlige områder. Til tross for alle anstrengelser har nyere teknologier som varmepumper eller solvarmesystemer ennå ikke oppnådd noe vesentlig gjennombrudd.

Som Christina Khinast-Sittenthaler fra EY Austria understreker, er det et presserende behov for tiltak for å gi ytterligere insentiver i energisektoren. Disse er nødvendige for å fremme overgangen til mer miljøvennlige varmesystemer og for å lette den generelle belastningen. Disse justeringene er ikke bare et spørsmål om økonomisk gjennomførbarhet, men også om klimapåvirkning og fremtidig energiforbruk i Østerrike.