Miljøvern etter brannen i Nußdorf: Hver husstand teller!
En brann på gjenvinningsanlegget Nußdorf-Debant reiser spørsmål om miljøvern og ansvarlig forbruk.

Miljøvern etter brannen i Nußdorf: Hver husstand teller!
I kjølvannet av en brann i resirkuleringsanlegget i Nußdorf-Debant 30. juni 2025, brøt det ut vidtrekkende diskusjoner om sikkerhetsstandarder og ansvar innen batteriresirkulering. Fokus er på operatører og ansvarlige myndigheter, men det er avgjørende ikke bare å se på deponeringsanleggene, men også å stille spørsmål ved individuelt forbruk og deponeringsatferd. Feilaktig avhending av batterier og akkumulatorer utgjør en betydelig brannfare, spesielt litium-ion-batterier, som kan bli farlige hvis de skades eller utsettes for varme. Derfor er riktig avfallssortering ikke bare et miljøspørsmål, men også aktivt brannvern.
Diskusjonen om miljøvern og avfallsforebygging er spesielt relevant med tanke på den aktuelle hendelsen. I følge informasjon fra Dolomitenstadt er vi pålagt å konsumere mer bevisst og velge langtidsholdbare produkter. Kastsamfunnet bidrar til overdreven avfallsproduksjon, hvorav det meste kunne unngås. Produkter som er for emballerte og kortvarige forbruksvarer legger en belastning på avhendingsinfrastrukturen og bør være mindre etterspurt i fremtiden. Miljøvern begynner i hverdagen og i hver husholdning.
Gjenvinning og dens utfordringer
Det er betydelig utvikling i Europa når det gjelder resirkulering av batterier. I følge Fraunhofer er gjenvinningsplassene delt inn i to kategorier: «Eiker» for forbehandling og «Nav» for gjenvinning. Forbehandlingen foregår i eikene, hvor gamle batterier samles, tømmes, demonteres og bearbeides mekanisk. Dette fører til den såkalte svarte massen, som inneholder verdifulle metaller som litium, nikkel og kobolt. Foredling skjer deretter i navene, hvor den svarte massen viderebearbeides. Disse prosessene er avgjørende for å gjenvinne råvarene for fremtidige bruksområder og redusere avhengigheten av ny råvareutvinning.
Europa har i dag en gjenvinningskapasitet på rundt 350 000 tonn per år i navene og rundt 300 000 tonn i eikene. Disse kapasitetene forventes å fortsette å øke frem til 2026, som svar på det økende behovet for batterier. Behovet for resirkulering vil fortsette å øke i årene som kommer, ettersom det er anslått at innen 2040 kan mengden batterier som skal resirkuleres vokse til imponerende 2,1 millioner tonn. Derfor er riktig avhending av batterier av stor betydning for en fungerende sirkulær økonomi.
Veien til korrekt avhending
Til tross for de økende mulighetene for resirkulering, havner mange brukte batterier fortsatt i husholdningsavfallet eller blir ikke kastet i det hele tatt, noe som ikke bare resulterer i sløsing med ressurser, men også miljørisiko. I Tyskland ble det gjenvunnet imponerende 168 708 tonn råvarer fra 212 735 tonn brukte batterier i 2022. For å øke svarprosenten ytterligere ble det vedtatt en ny batteriregulering i 2023. Kampanjen «Batteri tilbake» ble igangsatt for å aktivt oppmuntre forbrukere til å kaste batterier på riktig måte. I tillegg har det siden 2009 i Tyskland vært fri returplikt for batterier og akkumulatorer i butikker og på gjenvinningssentre.
Risikoen forårsaket av feil kasserte litium-ion-batterier bør ikke undervurderes. Brann forårsaket av feil kasserte batterier rapporteres ukentlig. For å minimere disse risikoene, bør man passe på å teipe av batteripolene og fjerne dem fra gamle elektriske enheter. Levetiden til disse batteriene kan også forlenges ved å unngå ekstreme temperaturer. Til syvende og sist er det viktig å stille spørsmål ved eget forbruk av batteridrevne enheter og etablere en mer miljøvennlig ressursbruk.
Avslutningsvis er miljøvern ikke bare et ansvar for industrien, men også for hver enkelt. Alle kan bidra gjennom bevisst forbruk og forsvarlig avhending av batterier.