Suche
Mein Konto
Elektrisitetssluker AI: Hvordan ChatGPT forurenser klimaet vårt!
OpenAI rapporterer om energiforbruket til AI-spørringer og fremtidige utfordringer på grunn av økende etterspørsel etter elektrisitet.
Elektrisitetssluker AI: Hvordan ChatGPT forurenser klimaet vårt!
Bruken av kunstig intelligens (AI) gir stadig større økologiske utfordringer. I følge OpenAI bruker en forespørsel til ChatGPT, en av de mest kjente AI-plattformene, like mye strøm som ett sekund for å betjene en ovn. OpenAI-sjef Sam Altman ser på dette både som et problem og en mulighet for teknologiens fremtid. Han uttrykker optimisme om rollen til AI i en mer velstående fremtid, til tross for bekymringer om mulig tap av jobber.
Noen figurer illustrerer det høye ressursforbruket til AI-systemer. Vannforbruket for en enkelt forespørsel er bare en femtedel av en teskje. Ikke desto mindre øker dette forbruket enormt når du tenker på det store antallet daglige forespørsler. Høyt daglige nyheter ChatGPT-3-trening krever anslagsvis 5,4 millioner liter vann, hvorav 700 000 liter brukes til å kjøle ned datasentrene.
Det økende energibehovet
Teknologiselskapene Microsoft, Google og Amazon har allerede strategiske planer for å møte deres økende energibehov. De er blant annet avhengige av atomenergi for ikke å øke karbondioksidutslippene. Energikravene til datasentre som støtter AI-applikasjoner er et stort problem. En bekymringsfull trend viser at strømforbruket i datasentre i Tyskland økte med 70 prosent fra 2010 til 2021. Dette er langsommere enn økningen i etterspørselen etter disse fasilitetene ettersom servere blir mer effektive.
En annen vurdering er vannforbruk, som er avgjørende for å kjøle ned serverne. Innen 2030 forventes vannforbruket til serverkjøling å nå 664 milliarder liter, nesten fire ganger så mye som i 2023. Nøkkelen her er drift av luft- og vannkjølesystemer, som krever betydelige vannmengder.
Miljøpolitikk og bærekraft
Økningen i bruken av kunstig intelligens fører til en bekymringsfull økning i klimagassutslipp. Prognoser viser at utslippene vil øke fra 212 millioner tonn til 355 millioner tonn innen 2030. For å bekjempe denne negative utviklingen oppfordres bedrifter og politiske beslutningstakere til å ta grep. På vegne av Greenpeace Tyskland anbefaler Öko-Institut bindende krav til åpenhet og et effektivitetsmerke for datasentre.
En fremtidsrettet tilnærming kan være integrering av datasentre i fornybar energi og varmenettverk. Målet er å sikre at AI-utviklingen ikke hindrer klimabeskyttelse, men heller aktivt bidrar til energiomstillingen. Debatten om bærekraften til AI er imidlertid bare så vidt i gang, advarer Ingenieur.de.
Det må skapes et bevisst politisk og sosialt rammeverk for å utnytte mulighetene AI gir for klimabeskyttelse optimalt og for å minimere risikoen.
Gitt utfordringene med det økende energi- og vannforbruket til AI-datasentre, er det et presserende behov for ytterligere studier for å måle miljøpåvirkninger mer nøyaktig og utvikle tiltak for å redusere dem. Diskusjonen om AI og dens miljøkonsekvenser vil fortsette å øke i betydning.