Gammel, hvit mann: En morsom kamp mot klisjeer i hverdagen!

Gammel, hvit mann: En morsom kamp mot klisjeer i hverdagen!

I en verden der "gammel, hvit mann" ofte anses som negativ, bringer filmskaper Simon Verhoeven en frisk luft på kino med sin nye komedie "Old White Man". Hovedpersonen, spilt av Jan Josef Liefers, er den modige familiemannen Heinz Hellmich, som desperat prøver å unnslippe klisjéen. Men jo mer han sliter, jo mer tapper han inn i fettet i det moderne livet.

Heinz, som hittil har oppfylt alle sosiale forventninger, står overfor utfordringen med å tenke nytt om synspunkter for å redde jobben sin. Sjefen hans, Dr. Steinhofer, spilt av Michael Maertens, gjør det klart for ham at gamle -fashioned vitser og diskriminerende kommentarer ikke lenger er akseptable. På jakt etter en måte å presentere seg som progressiv, planlegger Heinz en viktig middag med kona Carla (Nadja Uhl) og de mest innflytelsesrike personlighetene, som driver ham til randen av galskap og fører til og med til Berlin, der han besøker datteren Mavie (Sarah Mahita).

et møte i kulturene

Verhoeven bruker komedien for å la forskjellige karakterer kollidere. Heinz og Carla mener at de er tolerante, men kjemper med det rette uttrykket. Stuen din, med støvete DVD -er, blir symbolet på vanskene dine: "Har vi faktisk noe som ikke er gammelt og hvitt?" Spør Heinz desperat. Foreldrene til datteren Leni (Momo Beier), som brenner for klimaendringer, er imot dette. Dr. Steinhofer ser bare mangfold som en kilde til fortjeneste, som lederkonsulenten Lian Bell (Yun Huang) setter i raseri.

utfordringene i det moderne samfunn

Line-up er supplert med teknologien Junkie älex (Elyas M’Barek), som sikrer ytterligere spenninger med sin tvangsmessige selvoptimalisering. Bestefar Georg (Friedrich von Thun) er også der, som ikke kan gjøre noe med moderne begreper som kjønnsspråk. Filmen, som varer nesten to timer, belyser vanskeligheter med samarbeid og forblir ikke med kontrovers. Verhoeven beskriver den "gamle, hvite mannen" som et begrep om kamp og ber om å diskutere åpent og være selvkritisk. Til slutt, etter mange misforståelser, sitter alle karakterer sammen ved bordet og ler - også om seg selv.