Suche
Mein Konto
Gammel hvit mann: En morsom kamp mot klisjeer i hverdagen!
Filmen «Old White Man» av Simon Verhoeven tar på humoristisk vis opp utfordringene ved moderne sameksistens og klisjeene rundt den gamle hvite mannen.
Gammel hvit mann: En morsom kamp mot klisjeer i hverdagen!
I en verden der termer som «Old White Man» ofte blir sett på som å ha negative konnotasjoner, bringer filmskaper Simon Verhoeven et friskt pust til kino med sin nye komedie «Old White Man». Hovedpersonen, spilt av Jan Josef Liefers, er den gode familiemannen Heinz Hellmich, som desperat prøver å unnslippe klisjeen. Men jo hardere han prøver, jo mer faller han inn i det moderne livets faux pas.
Heinz, som så langt har innfridd alle samfunnets forventninger, står overfor utfordringen med å revurdere synspunktene sine for å redde jobben. Sjefen hans, Dr. Steinhofer, spilt av Michael Maertens, gjør det klart for ham at gammeldagse vitser og diskriminerende kommentarer ikke lenger er akseptable. På jakt etter en måte å presentere seg selv som progressiv, planlegger Heinz en viktig middag med kona Carla (Nadja Uhl) og de mest innflytelsesrike menneskene, som driver ham til randen av galskap og til og med fører ham til Berlin, hvor han besøker datteren Mavie (Sarah Mahita).
Et kultursammenstøt
Verhoeven bruker komedie for å la forskjellige karakterer kollidere. Heinz og Carla mener de er tolerante, men sliter med den rette måten å uttrykke seg på. Stuen hennes, med sine støvete DVD-er, blir et symbol på hennes vanskeligheter: "Har vi faktisk noe som ikke er gammelt og hvitt?" spør Heinz desperat. Foreldrene til datteren Leni (Momo Beier), som brenner for klimaendringer, er motstandere av dette. Dr. Steinhofer ser bare mangfold som en kilde til profitt, noe som irriterer ledelseskonsulent Lian Bell (Yun Huang).
Utfordringene i det moderne samfunnet
Rollelisten kompletteres av teknologijunkien Älex (Elyas M’Barek), hvis tvangsmessige selvoptimalisering skaper ekstra spenning. Bestefar Georg (Friedrich von Thun) er også med, som ikke kan gjøre noe med moderne termer som kjønnsspråk. Filmen, som varer i nesten to timer, belyser vanskelighetene ved sameksistens og viker ikke tilbake for kontroverser. Verhoeven beskriver den «gamle, hvite mannen» som et kampbegrep og oppfordrer til åpne diskusjoner og å være selvkritisk. Til slutt, etter mange misforståelser, sitter alle karakterene sammen ved bordet og ler – også av seg selv.